Hei 🙂
Herlig å se at det tiner mer, liker det virkelig. Flott å høre på fuglene som kvitrer, høre snøen tiner og se sola ønsker og komme fram. Slike øyeblikk er noe jeg setter veldig pris på.
Hatt en veldig hyggelig stund sammen med en venninne av meg på formiddagen , etterfulgt med et café besøk der jeg møtte pappa og co. Utrolig hyggelig stund. slike øyeblikk er noe en skal være flinkere til å unytte , gode stunder sammen. Det er ikke summen av tiden som er avgjørende det er innholdet i tiden som skaper de gode minnene.
Det gjør utrolig mye for helsen vår at vi er i den rette balansen i livet. Kom til å tenke på min mamma, som gikk bort her for nå 4 år siden når vi får jul. Hvordan hun led og hva hun ikke fikk ferdig i livet sitt. Det er noe med oss mennesker da vi ikke klarer og få det godt med oss selv. Hva gjør dette med oss mennesker ? ved å må fortie masse ting som en oppleve så tror jeg at vi trigger oss syke, vi får ikke fred i oss selv og selv om det utenpå kan se så glans fylt ut , så er ikke livet så bra mens en skjuler dette pga fasade og at andre ikke skal få vite den store tingen som en sliter med. Det som skjer , er at en selv mister mye av det gode som livet er i seg selv. En må få ting ut av sinnet , få snakket om det som en har som plager , slik at det ikke følger en hele livet.
Min mor da hun ble gravid med sitt andre barn, så måtte hun gå med korsett, fordi hun ble nektet og få lov til å vise sin graviditet, hun var ikke gift med mannen til dette baret , og det var en stor skam.
Da jeg vokste opp, å var et lite barn så spurte jeg etter min store søster ved flere anledninger , og fikk se utrolig rare ansiktsuttrykk både på min mor, hun ble apatisk og min pappa så forskremt ut, min bestemor ble stille og taus da jeg spurte etter henne.
Hvorfor spurte jeg i grunn etter en store søster ? Da jeg var minst og hadde en storebror , vet jeg ikke men mulig jeg hadde fått med meg noe som jeg ikke skulle som barn.
Som tenåring så tilbringe jeg mye tid sammen med min bestemor, i perioder kunne jeg bli så sint på henne, jeg forsto ikke selv mitt sinne over for henne, men jeg refererte det alltid til bestemor at hun hadde svaret på hvorfor, jeg undret meg flere ganger på hvorfor sa jeg dette i grunn, det bare datt ut av meg.
Som barn så opplever du mennesker og du er flink til å se og observere mennesker og hvordan di oppfører seg i ulike sammenhenger. Siden jeg hadde snappet opp en eller annen informasjon , så begynte jeg å følge mere med. Flere ganger kom jeg når det hadde vært en stor krangel mellom bestemor og en slektning av henne, dette skjønte jeg ikke, men jeg reagerte alltid på dette , fikk selvfølgelig ingen svar bare en taushet.
Ved å reflektere over dette i voksen alder nå , hvordan livet til min mor i grunn var så gjorde det mye med hvordan hun selv ble som menneske.
Hun ble tvungen til å gå med korsett , å ble som sagt tvungen til å signere under at hun måtte bort adoptere barnet sitt. Hun var 19 år og var da mor til et barn som skulle være 3 år da dette barnet ble født.
Ved å ikke få lov å prate noe om dine følelser, om det som bekymrer deg , det som er viktig å tenke på så under et svangerskap , der en har blandete følelser måtte gjøre mye for min mor.
Da jeg i 2004 fikk en telefon om at jeg hadde en store søster, og hun bodde i Levanger og hadde 2 barn som jeg er tante til, da gikk filmen i hodet mitt , da fikk jeg alle svarene på hvorfor jeg hadde reagert slik jeg gjorde , i forhold til min bestemor, min mor og min far. Jeg skjønte hvorfor min mor ikke ville snakke om dette og jeg fikk en annen forståelse på hvorfor min mor ikke hadde det helt bra på alle plan. Dette var et sår som ikke noen gang grodde til min mor, å det skjønner jeg meget godt, fordi jeg er selv mamma, og vet meget godt at denne følelsen som min mor hadde måtte være tung.
Når du fortier og må dette, da blir dette også et mønster som former deg videre i livet ditt. Dette ble en sannhet og samtidig så var det i utgangspunktet et valg min mor ikke selv hadde råderett over , men dette var det som ble bestemt for henne.
Hun var ikke gift med den mannen som hun skulle ha et barn med, men det var viktigere i den tiden at en tok mer hånd om naboene hva de tenker og mener , enn å tenke på hvordan livet til min mamma hadde sett ut om dette ikke hadde skjedd. Det lå selvfølgelig i bunnen at de ikke hadde så mye penger , men dette er i vår tid ubegripelig valg.
Jeg har alltid hatt et meget godt forhold til min mamma, prøvd og sette meg inn i hennes opplevelse , men det går ikke an og forstå hennes smerte , fordi jeg har ikke opplevd denne selv, hun var redd for å miste kontakten med vi 2 som hun hadde kontakt med, dette var grunnen for at hun tok det valget hun gjorde,
Jeg ser nå i ettertid , at jeg forstår henne veldig godt, når du blir tatt i fra noe , i livet , så vil du alltid bli redd for at dette skal skje igjen , det vil alltid være et sår som ikke gror ,som resulterte i hennes valg.
Det som jeg syntes var veldig trist , var at hun ikke fikk en god kontakt med sitt barn og fikk en god prat med henne, dette var noe min mor hadde ønsket seg men alt som skulle dreie seg om dette barnet , ble bare tvang , som resulterte i at mamma og barnet aldri fikk noen dialog. Da mamma hadde bare 2 måneder igjen å leve så hadde jeg håpet at de kunne forendens , men ikke da heller , dette er bare trist .
Det skulle være en berikelse i familien at barnet kom til rette i 2004 , men det ble bare en trist opplevelse synes jeg, selv om jeg fikk flere svar , så fikk jeg også oppleve en kulde som jeg ikke var noe interessert i å være sammen med. Det Hadler vel sikkert om det samme som min mor, da en ikke klarer og få ting fordøyd og samtidig kan se ting i et annet perspektiv en sitt eget så hadde det kanskje gått bra. Tror min mamma , hadde en indre sorg som hun ikke ønsket og prate mye om , men dette tror jeg har trigget henne syk og dårlig. Denne opplevelsen i seg selv , har bidratt til at dette kunne ikke et menneske klare å glemme, å samtidig bringe så mye negativt i hele livet, selv om det på utsiden ser veldig flott å bra ut. Så gjør den indre helsen vår utrolig mye som blant annet bekymringer og lignende.
Selv om jeg vet at mamma var veldig flink til å være for andre , så trur jeg det hjalp henne i de dagene hun slet med dette som hun selv hadde gått igjennom.
Min mamma var et meget flott menneske som betydde mye for veldig mange mennesker rundt om kring i Norge. Får stadig vekk meldinger i fra mammas venninner at de savner henne enormt, en blir litt sentimental bare å tenke at hun ikke fikk lov å bli gammel og jeg kunne ha fått beholdt henne lengre.
Tusen takk for at du leser bloggen min .
.
Tusen hjertelig takk for at du lese bloggen min.
MVH
Elin – Weronika
