Hei
Dagen har gått unna, vi fikk pang start med te posen i kjeften, også bare å sving seg avgårde til jobb
Må si dagene de går unna, må nok vær det første året jeg verken gled meg på jul…eller kjenn for noe glede for jule forberedelser.
Det er vel slik i blandt, synes det blir mye mas om å stresse med alt av ulike art.
En kommer sikkert godt i mål uansett, en treng ikke å ha absolutt alt. Dette året blir julen feiret her hjemme alene, ungene skal til sin far , kommer til å ladde opp batteriene mellom slagene.
Det å være karrierekvinnne å ha mange roller som skal fylles. Kommer til å ha nok å gjøre, mellom jobb og egen jobb . Har ikke fått gjort så mye på bokprosjektet mitt . Bok prosjektet mitt skal også være kos å jobb med, en skal ikke stresse av sted . Men en skal oppriktig være i forfatter bobbla .
Må jo gjør som de kule forfatterne å være i min kreative bobble å bare lukke døra å steng meg selv inne det å bruke tiden rett , når jeg har huset for meg selv. Så må en jo utnytte dagene godt. Med å sett meg gode mål å kan jobbe målrettet.
Jeg er slik skapt at enkelte oppgaver må jeg gjøre alene i mitt eget, uten å bli maset på . Å bare det å bli forstyrret så bidrar jo også det til at en mister det fokuset som jeg må ha for å kan levere et bra resultat.
Ofte så må en ha ro å være i den rette stemningen, det å være alene kommer til å bli godt fordi da får jeg utrettet mye på de oppgaver som jeg har utsatt litt .
Vi trenger å roe ned å vær i sitt eget, merker godt at jeg har mange baller i lufta som jeg ønsker å utrette, noe ønsker jeg å avslutte, også noe ønsker jeg å gjør mere av .
Du har sikkert kjent på det selv, at du kan føle deg tygd og oppspist . En følelse av å kun eksistere. Ved å ikke lytte til kroppen din så resulterer dette i at en ladde ut batteriene helt ut .
Vi behøver ikke å stresse eller å jage etter å må utrette alt . Jeg kan både være veldig lat også kan jeg multitaske når en må få unnagjort mest mulig. Er vi ikke slik ? At vi jobber aller best under press. Nesten som en stor pisk er rett bakom ryggen å jobb vi ikke fort nok kommer pisken å hamre løs på oss.
Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min
Mvh
Elin Weronika Skarstad.