Hei 😘
God morgen, nydelig dag å våkne opp til. Har fått kjørt sønn på jobb i morrest . Det å kunne kom hjem, å ladde opp og søv. Var utelukket, godt å kunne være oppe å kos seg.
Har fått koket meg litt morgen kaffe, reflektert litt over bok prosjekt mitt. Det å skrive en bok, er også en spennende erfaringer som en gjør seg . Det å tenke på alt e viktig .
Har begynt å kontakte flere av mammas slektninger og venner For å få de til å fortelle litt om mamma. Om de hadde reagert på noe ? Eller om de hadde observert noe ?
Dette synes jeg er litt viktig, fordi dette har en betydelig. Fordi da vi skjuler noe for omverden. Så synes det også en eller annen plass på oss.
Ikke alle oss føler, ser og observerer alt . Dette er helt ok. Det er også dette som bidrar til en forskjell mellom vi mennesker.
Det som jeg har opplevd da jeg har snakket med venner og familie av oss. Å vi har pratet om de traume opplevelsen mamma opplevde . Så er det også flere som har reagert på enkelte ting.
Det å være godt motivert for å skrive en bok er viktig, føler jeg er godt i gang. Bokprosjektet skulle være gøy å jobbe med . Det skal heller ikke gå ut over noe . Jeg har et mål om å skrive boken ferdig i år.
Målet mitt med denne boka , er å få dokumentert et levd liv om hvordan det kan utfalle seg…da en ikke får helbredet de traumer opplevelsene som en opplever i løpet av et liv.
Mamma hadde sykt mange av de sykdommene som en traumatiske opplevelse i et levd liv , trigger seg syk ved å ikke klare å få bukt med det som en sliter med innerst inne i sjerla vår.
Vi viser jo selvfølgelig ikke til en og en hver hvordan vi alltid har det. Vi viser ikke våre sårbare sider alltid. Dette værner vi godt om , vi ønsker ikke alltid å bry andre om dette heller.
Ofte så kan en samtale med andre være en sinnsyk god støtte og bidra til at vi får bedre hjelp mot det som plager oss.
Det som jeg synes er trist er at mamma ikke turte og ta dette steget å prate om ting som hun kunne ha fått ut av sitt indre. Det å vite at dette var det såreste punktet en kunne nærme henne på . Ble også til at en ikke fikk hjulpet henne , til at hun ble helbredet i fra det som rørte inne i henne.
Ofte så skjønner vi som ikke sliter hva er problemet? Det er jo bare å prat om det ?
Ofte så er det ikke bare så lett , derfor må en bearbeide og prate ofte men samtidig vise respekt for å få hjelpe også.
Her var det største sviket over for mamma. Slik jeg har analysert dette , så fikk hun liten forståelse og ble vist liten respekt overfor.
Dette tror jeg også bidro til at situasjon ble som den ble.
Vi må tenke over hvordan vår adferd er da vi ønsker å hjelpe. Vi må også tenke godt over vårt språk og hensikten med hjelpen .
Det å kjøre over et annet menneske, har alltid virket mot sin hensikt. Til slutt så dør alt ut , en familie går i oppløsning da den som limer den sammen faller bort.
Dette ser jeg veldig sterkt i mammas bortgang også ❤
Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min ❤❤❤
MVH
Elin Weronika Skarstad.