Hei kjære lesere

Hvordan har du det ?

Takknemlig er jeg for absolutt alt egentlig tenk den dagen vi ligger i kista også skal bæres til vårt siste hvile sted hvor mange gode minner vi har skapt på denne her kloden . Jeg erindrer mange gode stunder som jeg både er stolt over å ting jeg kunne ha valgt å gjort på en annen måte. I dag kunne jeg ha tenkt at jeg hadde kunnskapen som bidro til en del unødvendig tid men hvordan kan vi unngå å møte hinder . Vi møter oss ofte eller flere gange i døra i løpet av livet vårt for å si det slik. Jeg merker jeg er blitt mye mer tålmodig med årene jeg var ikke det før i tiden . Nå er jeg mye mer bevisst på å være nettopp dette. Selv om jeg på enkelte områder ikke viker meg et fnugg i dag… jeg gleder meg veldig til å kunne gi litt mer fan å ta meg litt mer en bolle i de situasjoner der jeg kan si åh sier du det jeg bryr meg ikke egentlig . Det å hele tiden må ta ansvar for hvordan vi håndterer den saken eller den tingen er viktig i min jobb. Jeg må trø riktig for mine valg i bedriften å jeg må si jeg gleder meg veldig til fremover . Jeg bruker å feire at det er helg men litt mer jobb . Hva feirer du helgen din med ? jeg sa dette til en kunde , fikk jeg til svar du er jo ikke rett, men jeg er jo ikke det heller så jeg kan jo ikke være noe annet enn det jeg er best på å ikke være helt god som noen velger å si det . Jeg velger å se det på være meget modig å se verden med et åpent sinn. Jeg tror ikke det er så mange som har jobbet slik som jeg , uten at jeg på død og liv må skryte av meg selv . For det kan jo være litt skadelig også gjøre nettopp det. Skryte litt over de prestasjoner som er bra, jeg har jo tross alt bygd opp alt helt alene å jeg er jo kry over hva jeg virkelig har klart å prestere, jeg er jo nettopp det. Jeg er takknemlig fordi jeg har hatt en god helse for jeg har jo også det, ingen jeg kjenner har klart å holde seg på oppegående , må ha stål helse også stå oppreist hele løpet ut med de påkjenninger som jeg har vært i møte med. Det er ikke for alle å klare dette ,  men jeg er takknemlig for å se porten ut av det som vi kan se tilbake på som gode erfaringer . Der jeg er mer en takknemlig for mine store prestasjoner enn jeg trodde jeg kunne klare å bli da jeg ikke så veien ut selv en periode …

Veien blir til mens vi går

Jeg opplever livet mitt som en evig reise i lærdommer jeg merker at det jeg lærte som barn er i dag viktig for meg , det jeg lærte av mine besteforeldre og foreldre er som spikret. Det jeg tilegnet meg av gode kunnskaper og lærdom er også nedarvet i meg . Det som er forunderlig hvorfor klarer jeg å ikke bli syk eller slette meg selv ut slik som jeg jobber å står på. Jeg må ha en jern helse av de sjeldne jeg er blitt flinkere til å lytte til kroppens signaler , vil jo leve litt mer en til nå, så sa dette til mine barn om jeg ikke tar litt grep blir jeg ikke 50 år, det ønsker jeg å kunne få bli . Det hadde vært hyggelig å kunne få det men som sagt ikke noe jeg tenker over. Den tiden vi har her er på lånt tid, uansett . Derfor jeg vil være med de jeg har det godt med, å være med de som setter pris på å ta del i mitt liv. De som ønsker å snakke med meg eller se meg mer en bare av og til . Det er de jeg vil ha i mitt nettverk som faste gode venner, ikke de som avviser hele tiden eller aldri har tid. De kan jeg heller si hei til om jeg vil en gang i blant da jeg er på butikken . Det å ta seg tid til å leve er noe jeg også gjør. Jeg tar meg ikke tid til de som ikke tar seg tid til meg . Det har jeg bestemt meg for. Det å vise at en setter sine grenser synes jeg er veldig viktig.

Mange er redde for å miste

Jeg reflekter over livet å hva jeg ikke vil miste også hva jeg ikke bryr meg så mye om. Jeg kan leve uten mye men huset mitt også barna mine lever jeg ikke uten . Ellers klarer jeg med litt for å ha det bra. Det å fokuser på hva vi ønsker er mitt motto for å klare å flytte min motivasjon hele tiden på å manifester mine ønsker mer og mer. Jeg registrerer at det jeg sender ut kommer mer og mer tilbake til meg noe jeg er veldig takknemlig for . Ved å gi så mottar vi mer , gir vi tid eller ting eller andre vår tid på ulike måter . Så mottar vi alltid tilbake , ved å være knapp ved å være negativ , eller si nei jeg kan ikke , når vi gjør det hele tiden så er vi negativ . Selv om vi sier nei så kan vi se på hvorfor sier jeg nei er det primært fordi jeg ikke vil eller er det fordi jeg er lat? Noen ganger er det ofte at vi sier nei fordi vi har låst oss inn i et mønster for hva som tilfredsstiller oss… selv . Jeg registrerer ofte at andre vil at ting skal passe for meg men de vil ikke ha tid da jeg spør eller noe da passer det nesten aldri hvorfor ? jeg undere meg veldig på de som sutter over en som har gått bort , men da denne personen levde hyllet ingen av de som sutter etter hennes eller Hannes bortgang .Hvorfor ikke heller hylle hverandre mens vi lever, å jeg kan se at da jeg lever så liker du å se min suksess. Å jeg kan få vise deg at jeg liker å se hva du gjør. Ved å skyve andre unna deg så er du selv med på opprettholde en avstand i fra andre. De som alltid invitere deg på middag når gjorde du dette i retur ? jeg ser at det er få som har invitert meg på middag av de av mine venner blant annet jeg har oppigjennom årene hatt hos meg på utallige middags invitasjoner aldri har invitert meg på middag uten om en bursdag . Rart egentlig men hvorfor ikke gi litt mer tilbake du også ? Det er litt underlig spør du meg at en ikke inviterer andre på middag da en selv har vært en selvskreven gjest opp igjennom årene…. for meg så blir dette rart jeg har sluttet å inviter de som aldri gjør dette igjen jeg .

Kjærlig Hilsen

Elin – Weronika