Hei kjære lesere ♥️

Hvordan har du det i dag? Bra håper jeg at du har det. Selv våknet jeg opp med telefonen min som ringte. En ny veileder samtale. Ofte glemmer jeg å logge meg ut etter en lang arbeidsdag.

Nå er det bare avslappende musikk her i stuen med litt kaffe, å bare nyter morgen stunden i stille og rolig tempo.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det liker jeg veldig godt å bare ta det litt rolig å starte dagen med en litt kaffe og is kaffe er alltid perfekt. Har blitt hekta på iskald iskaffe. Vi er i min bursdags mnd nå. Helt utrolig at det er mulig.

I dag for akkurat 18 år siden fikk jeg svar på det jeg allerede egentlig viste at jeg hadde en store søster.
Bare det når jeg spurte etter henne så svarte ingen meg. De så bare tomt i luften. Mamma og pappa ble apatisk. Å jeg skjønte ikke helt problemet.
Dette glemmer jeg nok aldri dagen før bursdagen min ringt min far å informert meg at jeg hadde en søster.

Da hadde hun vært skjult for familien i 33 år. Alltid nå i disse 18 årene som gikk etter jeg fikk svaret så er 4 august øre merka den dagen svaret kom å filmen i meg de gangene jeg hadde spurt, eller komme midt oppi noen situasjoner som var relatert til søsteren min.

Det som er merkelig hvorfor klarer vi ikke å være sammen vi som er familie? Jeg tror nok jeg har blitt skada pga av måten jeg opp igjennom årene har blitt behandlet av mine. Det å bli avvist, brukt, misbruk, har påvirket meg veldig. All traumatisk situasjoner som en ble påført er vel også der. Var åpent sår nå har jeg klart å bli fri fra den tøffe siden.

Jeg var i utgangspunktet den som hele tiden sto opp for de alle sammen. Absolutt alle sammen men jeg var den som aldri fikk noe tilbake i fra noen av de.

Du vet når du gir av deg selv helt til du er tom. Så er det ikke lenger Glede ved å gi å samtidig når du blir avvist så. Bidrar det også til noe som var meget levende og gledelig blir til slutt døden egentlig. Jeg kjenner ikke noen interesse for å opprettholde en kontakt å relasjon med noen. Som har påført meg smerter eller ikke vil ha meg i livet på en god frekvens. Da kan det være akkurat det samme. Jeg hadde det psykisk tøft når jeg Aldri viste om jeg ble inkludert eller jeg å mine barn ble inkludert /innvitert for det samme som de gjorde med de andre. Kun jeg som ble den utstøtte jeg å mine barn. Det er trist på en måte å miste familie som enda lever. I dag kjenner jeg på at tenk om det hadde vært anderledes.

Heilt ifra jeg var 9 år ble jeg den som ikke passet inn i den nye familien. Det har vel også bidratt til at jeg nå i dag er mer tøffe å tåle mer enn andre.

Jeg fikk en veileder samtaler her om dagen, så spurt hun som ringt meg når jeg hadde bursdag? 5 august svarer jeg. Åh ja vel hører jeg i andre enden. Da er du meget bestemt. Jeg bryter ut i latter, å svarer det stemmer nok meget bra det.

Jeg tenker tilbake på starten i livet mitt var jeg hele tiden det uønskede barnet? Eller ønsket de meg virkelig?
Jeg opplevde noen få år med harmoni og livs Glede der familien min var samlet. Til jeg var 5 år var det harmoni sån passe når det gjaldt mitt opphav. De var i utgangspunktet mest opptatt ved å Drive med sine egne interesser og jobb. Jeg ble ofte plassert til familien eller venner av de. Jeg husker det var helt vanlig. Kan du ha henne hun er snille.

Tror jeg var 9 år da jeg spurte en av mine foreldre om jeg var et ønsket barn? Jeg fikk tll svar det var du. Jeg trodde de ikke. Hadde jeg vært så ønsket hvorfor ringte de meg aldri eller ga uttrykk for savn over for meg? Eller viste meg at jeg betydd mye for de? Dette vet jeg at jeg aldri får svar på.

Jeg har Siden jeg har bodd over 20 plasser i min oppvekst så forteller det i grove trekk at jeg har lært at forandring er noe jeg bare må lære.

Jeg blir i morgen 46 år. Jeg føler meg egentlig mye eldre. Er sikkert også fordi jeg måtte leve som mer voksen enn jeg var som barn.

Når en ser på alt som har vært, her jeg i dag bare pga livet mitt stor kompetanse på å veilede andre mennesker. Jeg har opplevd mer enn jeg vil forelle andre. Det er så mye trist at jeg ønsker ikke å formidle det ikke en gang til mine barn.

Det å ha klart å bearbeide alt en opplever av negative art har vært avgjørende for meg til å få et verdifullt liv.

Jeg har tre barn som jeg forguder som er livet mitt å jeg gjøre alt for de.

Ser tydelig at jeg har klart å gi de trygghet, varme og en god oppvekst. De har hatt det stabilt å jeg har alltid fulgt de opp.

Jeg har gitt de alt jeg ikke fikk som et barn skal ha av sine foreldre.

Jeg motte snakket for mine foreldre, de kunne ikke samarbeide, så min rolle som barn ble kort.

Jeg gleder meg til veien fremover til å oppleve å igjen erfare mer. Jeg er så takknemlig for at jeg ikke har problemer med å være meg å trenger ikke å gjøre noe mer enn det.

Nå er jeg godt i gang med å nå målet med 8 mnd jobb uten fri, for de aller fleste er dette galskap for meg har det gått sport i akkurat det.

Det som er forskjellen mellom alt her er at jeg har hele tiden tid til mine barn. De setter jeg høyere enn alle andre. Det er meget viktig, da blir det harmoni mellom oss.

Jeg er meget takknemlig for de tre som er mitt bidrag til denne verden. Surrealistisk og sa ar jeg har klart å skape noe så vakkert.

Ta utgangspunkt i det som gir deg energi, start med det når du føle det som mørkest.

Ønsker deg en nydelig dag ❤️

Kjærlig hilsen

Elin Weronika