Hei kjære lesere ❤️
Hva er det egentlig som gjør at vi alltid følger andre i stede for å lytte til ditt eget indre ?
I mitt tilfelle så var dette med å ha et stort ønske om å bli sett av mine , de jeg var glad i å få gode tilbake meininger som var avgjørene for å følge andre eller følge mine egne drømmer. Jeg har hele mitt liv aldri vært redd for å lytte til hjerte mitt. Det har bare vært noe som alltid har vært tomt å dette er gode tilbakemeldinger. Jeg ser så tydelig hva dette gjør med mange av mine veileder kunder , å være ned trykt . Jeg har jo hatt det like jævlig som de om ikke verre også men jeg merker følelsen også vet jeg jo heldigvis hva jeg skal råde de til da. Siden jeg har opplevd livets på store utfordringer. Vi møter alle sammen på utfordringer men noen mottar mer enn andre. Det å klare å knekke koden med å slippe unna all utgang har for meg vært noe som jeg ALDRI som barn trodde var mulig. Tror jeg hadde mistet håpet om å finne kjærligheten i livet mitt. Eller jeg har aldri funnet den , jeg var en gang gift men jeg ville ikke gifte meg .. jeg gjorde det pga av at vi hadde barn sammen .Ikke fordi jeg var glad i han . Det å være et misbrukt barn gjør at en ikke klarer å finne seg selv for det har gått mange år , med å se i verden hva jeg ønsker mer av også dette med å hente opp min egen identitet. Det har vært veldig viktig for meg. Når slike som jeg også du som har opplevd misbruk da vet du også hva det gjorde med deg, hvordan kan vi lykkes med å komme ut av dette ? vi må endre oss selv litt , vi må våge å si i fra. Jeg trodde hele tiden at jeg var skylden i misbruket. Jeg slo en som misbrukte meg slik at han brakk flere ribbein det forteller jo i grove trekk jeg var fysisk sterk men jeg var ikke psykisk sterk . Turte ikke å si i fra før jeg selv lå nede for telling … hvorfor er det slik egentlig med oss mennesker ? det er fordi vi er redde for å ikke bli trodd , jeg trodde alt som gikk galt var min egen skyld . Selv da jeg ble påkjørt i Kabelvåg å trynet mitt var mitt i frontruta så var det jo så klart min egen skyld .. i redsel for å måtte betale for skaden jeg hadde påført bilen så løp jeg hjem uten å gi navnet mitt eller fortelle mer om hvordan jeg hadde det. Jeg var så redd for at mamma skulle få vite dette hun kunne bli sint å det var min redsel akkurat da jeg ikke trengte. Dette er noe som er lett at vi legger under huden vår å blir liggende å ulme slik at vi ikke gjør noe med det , dette er super viktig at vi får gjort noe med å snakke om dette også ikke minst anerkjenne at det har skjedd også at dette er ikke din egen skyld.
Som veileder så har jeg lykkes med
Hjelpe sykt mange mennesker dette er en nydelig jobb der jeg kan få ta i bruk absolutt alt jeg har opplevd å igjen jeg vet jo hva som har fungert på meg , å jeg ville jo ta livet av meg så ja .. jeg var langt nede. Ikke så rart da en har opplevd det jeg har erfart i over 30 år hardt å røft på kroppen min. Dette at jeg ikke tok ut med å dope meg eller bli alkoholiker er egentlig litt rart. Jeg var mye ute og festet som ungdom men jeg klarte ikke en gang å bli alkoholiker som min mamma alltid sa til meg nå blir du alkoholiker slik som du holder på , selv det klarte æ ikke .. å ta livet mitt klarte jeg heller ikke .. da var jeg trist da jeg våknet opp med å være i livet for å være ærlig med deg da var jeg ensom og forlatt i verden . Da skjønner du hvor galt jeg hadde det. Det er vansklig da du aldri føler deg hjemme noen steder. Ikke hos deg selv heller. Det var faktisk kun på jobb jeg følte jeg var okey å dugde er det tilfredsstillende og slik vi skal ha det ? Jeg søkte bekreftelse hos alle å skjønte ikke da at dette var feil måte å føle også forstå at jeg her også ble brukt . Jeg kjøpte meg venner , siden jeg jobbet hele tiden så spanderte jeg også mye dette var meg … dette er livet for mange som ikke har det bra vi søker bekreftelse hos andre å få kreditt for at vi duger å er verdifulle å at noen vil ha en som oss … som en ikke en gang lyktes med det de strevd hardt med da det var som mørkest betydde jo i grove trekk at jeg var ikke klar for det eller jeg var sterk eller heldig som unngikk det.
I mørke fant jeg meg
Det er da vi er i mørke vi må finne veien ut selv , selv om det finnes gode terapeuter/ veiledere psykologer osv , så er det du selv som må finne veien ut av helvete . Det jeg råder alle til er å anerkjenne fortiden , se på det som en lærdom , selv det verste jeg gikk i gjennom har i dag gitt meg lærdom i å vise gode følelser for andre, vise deg kjærlighet , i møte med det motsatte så vekker det i oss en følelse av det vi savner. Går du hele tiden mett til bordet så opplever du aldri sult. får du alltid hjelp da du har problem så løser du ingen ting selv. Det å våge å tru på dæ seg er viktig , fordi du kjenner din egen identitet aller best selv. Selv den aller beste psykologen kan ikke hjelpe dæ for det er du selv som tar æren for det. Du er jo selv nødt til å ta de endringer som skal til, jeg kan ikke ta på meg æren for at du har blitt frisk eller hel, jeg kan kun være takknemlig fordi du ønsker meg som Veileder for å få fart på livet ditt. Jeg hjelper deg til å se dine verdier, å at du får opp selvtilliten din noe som er avgjørende for suksess i å helbrede det negative . Går du et helt liv å har sjalusi så er du alltid i negativ vibrasjon. Dette er noe vi må endre selv på å alltid det vi ikke tar ut av oss selv som er negativt det kommer alltid tilbake, derfor gjør nå jobben godt denne gangen så du får et riktig nydelig liv. Det å bygge opp selvtilliten tolk meg mange år, det å lære meg selv å si nei tok meg mange år, jeg var 32 år første gang jeg sa Nei å klarte å stå i det. alt fro lenge spør du meg men om vi ikke selv tar disse grepene så er det heller ingen andre som kan redde oss i fra ulykka . Dette er litt viktig å vite selv om en føler at en hjelper så veileder vi de på rett kurs det er dette som er sannheten å dette med å få den du ønsker til å hjelpe til å forstå hva som er viktig å starte akkurat der først. Denne delen er viktig å mer mennesker kommer i denne banen om en ikke får den rette hjelpen som aller først er å kartlegge hvor er hoved problemet først og fremst. Det er en ære å få hjelpe og samtidig ser jeg behovet bare vokser mer , dessverre men derfor er det så godt å se alle en har lyktes med å hjelpe og flere kommer.
Kjærlig Hilsen
Elin – Weronika
0 kommentarer