God kveld kjære lesere ♥️

Det var skam å få et barn utenfor ekteskapet. Det å være en datter som hadde en mamma som opplevde det. Har så klart påvket meg.

Nå når jeg ser på vårt lille land. Det jeg ser i dette programmet så er dette med skammen rundt å ha den skyld følelsen rundt veekebyllen rundt hemmeligheten.

Skammen ble sterkere enn å klare å åpne seg. Det å se på. Vårt lille land, se at de hadde det akkurat det samme følelsen rundt alt, skammen, det å måtte gi bort det du måtte gi ifra deg. Tenk deg selv at du blir tvunget til å adoptere mot din egen vilje? Akkurat slik som en ikke skjønner kan skje.

Det som er skam også undertrykt følelser det får oss til å gjøre det som mange ikke skjønner. Det å ta avstand fra ditt eget barn. Dette er egentlig en forsvars mekanisme. Mammaen min var så redd for at jeg å min store bror skulle bli sint å ikke ønsket å ha noe med mammaen min å gjøre. Det tygnet aller mest å en annen ting mamma fikk aldri helt ro i seg selv. Det ble en psykisk knekk, ikke alle som så dette men vi som kjent henne godt merket godt at hun hadde i perioder store problemer. Dette skjønner jeg bedre i dag ettersom jeg fikk svaret da jeg var 28 år at jeg hadd en storesøster. Jeg hadde spurt etter henne, hvorfor jeg hadd gjort det vet jeg ikke.

Jeg har alltid fanga opp energi på andre mennesker. Å merker mye mer enn andre forstår. Mamma ble redde og pappa også. De forsto ikke hvordan jeg hadde klart å knekk koden. Da svaret kom så kom filmen i mitt indre alle gangene jeg hadde spurt etter storesøster så ble alle rare. Mamma ble apatisk og pappa også.

Når svaret kom så ble bitenee på plass men da var jobben med å hjelpe mamma. Veilede henne å få ho til å være trygg. Det ble en tid der jeg psykisk og fysisk var bare eksisterende. Jeg hadde fått mitt tredje barn, men måtte ta meg av mammaen min også i etterkant. Hun ønsket å ta sitt eget liv. Det å prate mye mer med henne å få ho til å klare å komme igjennom dette tok enormt tid.

Jeg har i hele min barndom skjønt at mammaen min ikke hadde det bra. Å nå er de opplevelser forskjellige pga av at mamma hadd det tøft.

Jeg har alltid hatt det genet ved å se objektivet på situasjonen å gjøre fremstøtt slik at mamma kunne bearbeide det som hun hadde gått igjennom. Våre roller ble jo umiddelbart bytta om, jeg ble omsorgs personen for mamma å meget takknemlig for at jeg klarte å gi ho all kjærlighet å livskvalitet.

Mammaen siste ønsker før hun døde var at vi tre søsken kunne ha god relasjoner mellom oss. Jeg beklaget for mamma at det kan jeg ikke lov deg. Når mennesker ikke behandler meg med verdighet og respekt. Eller tar seg tid til å ha meg i sitt liv. Da ønsker jeg heller ikke å være en del av deres liv heller. Jeg har nok blitt skada pga av min spesielle oppvekst. Det å se at de som har høyere utdanning enn jeg har akkurat de samme ordene å meninger rundt dette. Så gleder meg veldig til å få boken ferdig. Nå skjønner jeg at det er tiden for å få satt på karte å ta et dyp dykk i alle inntrykk.

Ønsker deg en nydelig kveld 🥰

Kjærlig hilsen

Elin Weronika