Hei kjære lesere 🥰
Hvordan har du det I dag,?
Jeg våknet opp igjen helt av meg selv. Jeg må si jeg er jo blitt helt rå her. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli sånn at jeg kom meg så lett opp om morgenen. Jeg sitter nå å har fått på TVen og en deilig kaffe kopp ❤️
Jeg er litt avhengig av å vite at mine barn har det bra. Er bare slik jeg er . Siden jeg har tre telefonen å tar min hemmelig nummer telefonen å ringer ene barnet mitt. Så får jeg høre åja nå ringer du igjen i fra dette hemmelig numere. Jeg har planer om å feire de når de begge to har fått fagbrev i orden. Å dette er jo nå ikke langt unna. Gleder meg veldig til å kan ta de med meg å hylle de . Viktig å ære dem å vise dem at jeg virkelig setter stor pris på de. Vi knuter et sterkere både mellom oss.
Vi nærmer oss desember med raske skritt denne måneden er følelse laddet . Jeg er enda preget i denne måneden etter mamma døden 3 dager før selveste julaften.
Jeg har bestemt meg for at i år så skal jeg ta mye mer tilbake av livsglede å igjen være takker for absolutt alt hun lærte meg. Hun ville ha ikke gitt meg fred om hun hadde levd i dag. I hensyn til alt jeg holder på med. Det er jo sårt å ikke ha henne her sammen med oss. Men nå er jeg den som blir den viktigste for mine barn i fra min side. Siden jeg og mine barn ikke har noen kontakt med min familie. Da blir min oppgave å være mamma og bestemor og bestefar på sammen tid og tante og onkel. Litt surrealistiske at familien min ble slik. Det som er en erfaring rikere så må jeg si i Denne prosessen min her. Jeg har blitt mye sterkere å jeg orker ikke drama, falske menneske de e til å spy av. Jeg vil til jeg dør kun ha gode mennesker rundt meg.
Det er vel ikke rart å heller ikke for meget å forlange.
Etter over 37 år med alt for mye avvisning, psykisk trakassering og vonde minner. Så har jeg blitt helt å igjen takknemlig for at jeg har klart å få livet mitt tilbake. I dag da jeg våkner gørr tidlig. Var jeg takknemlig for at jeg var så heldig at jeg våkner. Mine barn er redde for meg. Siden jeg har et litt for høyt tempo på jobbene mine. Jeg ser den. Å velge å ta gode grep slik at de kan få beholde meg litt lenger slik at jeg vett at de er trygge å godt etablert når jeg drar ifra de. Jeg vil jo ikke at de skal være alene slik som jeg å ikke ha noen familie rundt seg. For det er ikke for alle å klare å takle dette.
Jeg klarer ikke lenger å savne noen av de lengere. Selv om jeg ikke helt har skjønt hvorfor dette skjedde. Å hvorfor jeg måtte få alle disse påkjenninger.
Når jeg så på denne dokumentaren på tv ang han som hadde tatt livet til en pappa. Så gikk mine tanker til de som har vendt meg ryggen å avvist meg. Å stengte meg ute hvorfor gjorde dere dette mot meg og mine barn?
Hva var årsaken til at mine barn måtte mestre å være helt tiden de som aldri ble en favoritt i fra dere. Hva var grunnen til å stenge ute å bare bry dere om de andre å aldri noe som kom i fra meg. Var det egentlig primært meg dere ønsket å knuse? Ønsket deres at jeg skulle bli psykisk syke og skada,? Eller hadde dere håpet at jeg skulle ta å gjøre slutt på livet? Disse tankene gikk i mitt hode da jeg så på programmet. Jeg har ingen hat til de å ønske de bare godt. Jeg klarer bare ikke å forstå men det får jeg tydeligvis aldri svar på. Å jeg har akseptert akkurat det å være den som ikke fikk være med i en felles familie. I dag ønsker jeg heller ikke å være en del av de. Jeg klarer ikke å tilgi hva de har gjort over meg og mine barn. Selv om jeg ønsker de alle sammen bare kjærlighet. Så ønsker jeg ikke å kunne være en søster for de eller datter eller jo den er jeg jo men jeg føler meg egentlig foreldre løs. Å den følelsen er til tider meget sterke i seg selv. Å der henter jeg opp mine styrke og drømmer. En gang var jeg viktig for mine en gang…men bare ikke nå. Hva har jeg gjort?
Ønsker alle flotte mennesker en nydelig dag , håper du får en nydelig dag.
Kjærlig hilsen
Elin Weronika
0 kommentarer