Hei kjære lesere ❤️❤️❤️
Hvordan har du det i dag ?
håper det står godt til hos deg å at du faktisk nyter dagen din. Her er det avslappende musikk med litt kaffe også en god eple drikke i fra butikken min. Den er så nydelig å ikke minst er den økologisk med rene smaker . Selv om jeg ikke alltid kjenner igjen eple smaker lett så merker jeg hva som er nydelig også hva som er skvip. Det er så avgjørende for hele smaks opplevelsen min og regner med din også for at du kan si med hånden på hjerte å si dette var nydelig . Jeg vet at jeg er ikke rett skrudd sammen , siden jeg har fått mange traumer opp igjennom min barndom påført av andre og av omgivelsene . Det har vært hare slag som har satt spor på en måte der en kan si hvordan kunne du virkelig overleve dette ?
Jeg har aldri hatt en følelse av å være et elsket barn på noen måte , jeg har alltid følt jeg har vært i veien for de alle . Selv deres opplevelser var jeg en som ikke kunne være med på deres reise. Det er sårt men også en viktig erfaring til tross for alt så gikk det bra på utsiden så smiler jeg jo alltid for å si det slik. Det er ikke alltid et smil betyr kjærlighet , det kan bety håp også et ønske om en bedre dag , tenker også tror at jeg var en livsglad jente fordi jeg klarte meg bedre som det enn om jeg skulle vært en trist jente som hadde det ugreit. Selv om innsiden blødde hele tiden med arr og åpne sår , som aldri den dag i dag kommer til å gro helt . Det er sårene for dype til å kunne heles men jeg kan lære meg å sette pris på livet mitt også se på det jeg kan gjøre noe med seg.
Ingen som skjønner hvordan det virkelig er å være et uelsket barn ?
For deg som har vært heldig også hatt en familie , en barndoms heim der du har hatt det trygt også godt så vet du selvfølgelig ikke hva ordet jævlig er … jeg vet det for jeg levde i et møbelet hjem som alle skryter av uten kjærlighet og det gjenstander var viktigere enn meg . Det jeg ser jeg lærte i denne perioden er at jeg bryr meg ikke om jeg kjøre lada eller bmw , jeg har det godt om jeg spiser pizza til middag eller om jeg lager meg en toast eller fisk uansett så er jeg takknemlig , hos pappa levede jeg i overflod vi hadde alt , mer en alt , hos mamma levde jeg i fattigdom å måtte legge meg ofte sulten . Dert var en lærdom jeg sent glemmer …. jeg og mamma vi dro alltid da kjøleskapet var tomt til alle hun kjente som laget mat å dekket opp da de fikk besøk så jeg skulle i alle fall få ett måltid. Det setter spor i deg da du lever i 2 verden der du ikke har makt eller noen kontroll på de voksne , mer avvisning enn jeg kunne makte , men pussig nok så lever jeg enda men ja jeg har mine skader i dag . Det at jeg ikke tåler mye negativet er blitt arbeids narkoman sikkert på grunn av at jeg fikk den tilbake meldingen som jeg trengte her enn ellers . Jeg fikk veldig lite gode tilbake melinger på hva jeg gjorde eller hvem jeg var . Det var alltid noe galt de fant på meg , enten var jeg for lik mamma det var jo ikke bra, eller var jeg for lik pappa det var jo heller ikke godt eller bra. Det å få tilbake meling på alt med meg som mest negativt var tøft husker jeg , jeg takler ikke det så godt i dag , er blitt bedre men jeg kan merke den ekle følelsen når noen sier jeg er feit eller nå var du dum det er akkurat som i gamle dager , jeg mekrer om jeg blir kritisert eller satt på plass at jeg ikke liker det for jeg føler ofte jeg blir satt i bås. det er nok mye av det som er igjen eller et blitt en del av meg etter alt jeg måtte lide meg igjennom til jeg selv skulle få lov til å bli mamma.
Jeg viste hva jeg ikke skulle påføre mine barn før jeg fikk barn min bror sa du kommer til å bli mye snillere enn mamman vår er … jeg viste ikke helt men jeg håpet det .
Jeg har lidd under konstant negativ behandling opp igjennom årene der jeg ble påført avvisning , måtte avlyden ordre , ble ofte banket opp , det var daglig om det var nødvending eller jeg hadde svart min mamma , litt skjeft så ble det oppgjørets time . For så etterpå være super hyggelig mot meg etterpå som om ingen ting hadde hent .. jeg tenker mamma måtte lide under noe spesielt siden hun klarte å påføre meg denne smerten . Det var tortur for å være ærlig jeg var ikke et lykkelig barn selv om jeg smilte jeg ba til gud vær kveld om at jeg måtte få hjelp. Det ordner seg alltid for snille piker ikke sant ? i mitt tilfelle så skulle det ikke gjøre det før jeg ble i 40 årene at livet mitt endelig smiler til meg , jeg har tatt livet tilbake der jeg ikke har andre som jeg har kontakt med i min familie enn kun mine barn , de er mitt alt.
Da de kom viste jeg at jeg skulle gi de en bedre oppvekst en deres mamma hadde fått , jeg hadde levd under tortur, manipulering , frarøvet barndom , måtte være en voksen person da jeg var ett lite barn , misbrukt seksuelt , også fysisk . Sa jeg nei til mamma så var jeg alltid redd for hva som skjedde om vi kom hjem .. hun tålte ikke at jeg avviste henne . Da hevnet hun seg alltid på meg , med ulike ting som å ødelegge natte soven min med å invitere alle på Fauske da vi bodde der på fest.. hele nabolaget så det å jeg skammet meg så da jeg møtte opp på skolen da mine med elever hadde fått med seg at en kompis av mamma hadde tatt min badedrakt å badet i snøen – Dette bidro til at jeg aldri heretter hadde svømming fordi jeg hadde ikke lyst til å kle på meg den etter det jeg så ut av vinduet der de skjemte meg ut… da skjønner du sikkert at livet sto ikke så bra til alika vell men det stopper ikke her … jeg har ingen fast barndoms hjem i fra jeg er 0 til jeg er 13 år så bor jeg 27 plasser, jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt jeg blir tvunget å bo her og der som jeg overhode ikke vil , jeg rømmer bort i fra den ene plassen for der var jeg en slave . Som måtte gjøre mye der for å ikke motta noen penger. Det som er det verste at mine foreldre reagerte ikke verken min far eller mamma. Det å ringe land og strand for å rapportere hvordan jeg hadde det bidro ikke til noen hjelp. Jeg skjønner meg veldig godt selv da jeg motter meg opp å stiller mamma dette spørsmålet om jeg var et ønsket barn ? Jeg kunne ikke forstå hvordan det gikk til , verken mamma eller min far hadde tid til meg eller spurte meg hvordan jeg hadde det ? jeg hadde aldri noen gode samtaler med min far uten om jobb og karriere ellers så var det ikke noe . Mamma Var for det meste opptatt av sitt liv så jeg hadde ikke så mye å stille opp med . Når du vokser opp med å lære hva avvsing her , tvang , makt manipulering er , fattigdom , namsmannen er , hus blir tatt alt jeg eier blir tatt … fordi mamma ikke betalte eller gjorde opp for seg . Min far stakkars han hadde sikkert ikke mye å stille opp med , jeg ble opplært til å tørre også si også gjøre alt jeg ville. Jeg var bestemt men jeg hadde evne for å se hva er bra og hva gjør vi ikke .
Vi alle foreldre gjør feil men
j
De grove feilene jeg ble påført er overgrep og overtramp på det sterkeste. Min barndom ble frarøvet meg i fra tidlig alder , men jeg har som sagt lært , når jeg hadde det tøft under pandemien også ikke hadde mat, så tok jeg meg tilbake til da jeg hadde det sist med mamma , jeg husket at det gikk bra da også . Det som alltid har vært mitt mål for mine barn er at jeg skal se de , lytte til de også aldri avvise de som jeg har blitt . De skal få en trygg barndom der de slipper å flytte slik som mamman deres måtte, jeg hadde 27 plasser jeg bodde i fra jeg var 0 til jeg var 13 år, dette ville jeg skåne de for , jeg har bodd fra jeg var 13 til jeg var 17 så ble det 5 flyttinger , alt i alt er det blitt 40 bo peller på meg i en alder av 46 år det er grotesk jeg har med andre ord lært meg at forandring ikke er farlig men jeg har lært av mine foreldre at jeg kopierer kun det som er bra med dere å resten for andre ta seg av. Jeg har sikkert gjort mine feil opp igjennom årene men mitt hoved ønske for mine barn har alltid vært der for de dag som natt, hjelpe de med alt de trenger , jeg sier aldri nei , til de uansett for jeg vet hva avvisning er det vil jeg ikke at de skal oppleve . Jeg ser i dag at jeg har skapt 3 fornuftige barn som jeg er uendelig glad i , vi er like men vi er også ulike det liker jeg . Jeg endrer meg ikke for at de skal like meg mer , jeg er meg å slik skal det være. Jeg kan ikke være venninne til mine barn , jeg er mamma også er jeg den som kan si ifra eller gi de råd har jo tross alt vært ute en vinternatt før jeg .. det har jo gått bra med meg ser du jo. Siden jeg også har hatt denne tøffe oppveksten å starten på livet mitt vet jeg hvordan en kan komme seg ut av problemer , jeg elsker å hjelp andre til en bedre hverdag , derfor merker jeg så godt at veileder jobben min er nydelig. Du undrer deg sikkert , hater du ikke mamma og din far for hva de påførte deg ? Nei jeg hater ingen, jeg er veldig glad i de alle selv om ene er død og den andre har kuttet meg ut så er jeg veldig glad i de , de lærte meg livet de bidro til at jeg ble sterk uten denne reisen hadde jeg ikke taklet livet mitt alene , jeg hadde jo vært avhengig av de , jeg er ikke avhengig av noen for å være lykkelig men jeg merker at jeg har det veldig godt nå å er trygg i mitt. Selv om det å være sammen med mine barn eller gode venner gir meg mye så er jeg nok blitt litt preget av alt , trekker meg tilbake til mitt , som den bohemen som lever ensom alene .
Kjærlig Hilsen
Elin – Weronika
0 kommentarer
