Hei !
Deilig å våkne opp passe tidlig i dag, å bare være , gjøre litt her hjemme også ikke minst forberede litt til hva jeg skal gjøre mer av i dag. Det å hele tiden ha en plan er noe som vi alle sikkert bør bli flinkere til, det å ha gode hensikter er noe som alltid er avgjørende for vi lykkes eller ikke.
Det å ha fri i dag er noe jeg kjenn på er meget godt, bare det å kunne blogge litt , skrive også fokusere mer på bok prosjektet mitt , da jeg kom hjem i går kveld fokuserte jeg mer å mer på det helt til jeg la meg var bok prosjektet i mitt sinn, også nå da jeg sto opp hadde jeg mer skrive kløe for det . Det å få skrive sperre for noe som en holder på med, er noe som er normalt for mange. Det jeg har kjent under denne prosessen så har jeg modnet jeg har reflektert å det er viktig i forhold til hvordan jeg også ønsker at boken skal bli .
Det å ha mange ting som er på ja listen sin , så er det så klart noe som havner på vente listen , så der havnet bok prosjektet , hele sommer så har jeg jobbet med å skrive ned material til boken , så mye er kommet med på papiret , så er bare å ren skrive å legge til mer følelser også få litt blandet følelser slik at boken til slutt er mer følelser en bare notater .
Denne prosessen i livet har vært viktig for meg , å modnet det ligger så masse følelser i bok prosjektet at jeg kjent det godt i dag at mange av situasjonen som jeg skal skrive om , river opp i masse som jeg selv har gjenopplevd som ikke er helt heldig , det er terapi for meg på mange måter, men ikke alltid en klarer å ta innover seg alt. Det å kjenne den sterke følelsen som jeg nå gjør så forstår jeg ikke helt hvordan jeg klarte å være så sterk som barn å stå i så meget , var det for ikke noe annet var mulig ?
Det er vel slik med oss alle vi vi har forsvars mekanisme at vi klarer alt vi kan , bare vi må det å ta tilbake blikk i livet er ikke alltid like glamorøst men det er det som må til å lette på sløret for å få til å skrive mer igjen , så yes endelig så skal jeg få skrevet masse mer i dag også i morgen . For å få boken også ferdig .
Mange har lurt på hvor langt er du kommet med boken din , jeg har kommet ganske langt i grunn , men føler meg ikke helt ferdig før jeg har fått vinklet alt på ulike måter, alså fortolke også se siden på to måter, i stede for kun se det en vei , en ser også at hvordan en er som menneske beviser ofte hvordan oppveksten har vært, jeg ser det tydelig med meg selv at de innerste tankene mine det er det svært få som når inn , ikke en gang mine nærmeste. Jeg ble spurt av min datter om ulike ting , så måtte jeg bare si til henne alt jeg har opplevd i min barndom vil jeg aldri at du eller noen andre skal oppleve , det er også derfor jeg ikke fokuser på det negative heller det positive å vil se fremover , jeg har også kommet frem til at det å kutte mennesker , er også en grunn til at jeg gjør det, spesielt med de en ikke har noen tilknytning til , eller de en ikke har gode relasjoner til så kutter jeg selv om de er i nær familie , vil ikke bruke mer av mitt liv med negative dager en jeg må gjøre. Så det ordtaket alt har en grunn , ja alt har faktisk en grunn til hvorfor vi er slik vi er. Det er mye av vår adferd som forteller oss om har hatt det godt eller dårlig.
Jeg registrerer de som har vokst opp i et hjem å aldri har flyttet som jeg , har hatt det godt å trygt det er nesten som de ikke har lært seg å sette pris på det, det undrer meg mer og mer , for jeg hadde satt høy pris på å få lov til å slippe å flytte alle de gangene jeg har måttet gjøre det i min barndom . De skulle bare ha fått følt på kroppen hvordan jeg hadde det på det værste da hadde de garantert vært mer takknemlig for livet de hadde , å skapt en god å trygg fremtid for sine barn .
Mange år før jeg selv fikk barn , så sa jeg at jeg aldri skulle gi mine barn min egen barndom , i reprise de skulle få en trygg også kjærlig barndom som gir de den gode grunnmuren for fremover. Det å allerede vite dette i tidelig alder hva en skal gjøre er nettopp det som skjer med oss , når noe vi misliker skjer med oss … Som aldri en klarer å glemme , det er låst fast i netthinnen til evig tid.
Jeg har også fokusert mye i forhold til bok prosjektet hvor var legene , sykehuset i forhold til etter værn i forhold til mammas skjebne ? Mamma ble så til de grader overført traumatiske lidelser som igjen påførte meg også en barndom som ikke et barn skal ha , dette undrer jeg meget sterkt på er det ikke regler for slike opplevelser ? Fordi hun fikk ingen hjelp som skulle hjelpe henne til å få det godt igjen i livet sitt, det å reflektere nå en lørdags formiddag å savnet etter mamma er stadig i mitt sin , hadde hun bare kunnet fått n bedre start så hadde hun hatt et rikere også mest sannsynlig ett annet liv en hun fikk .
Dere ta godt vare på hverandre, jeg blir alltid sentimental når jeg skriver om dette men boka fortjener å se dagens lys også vet jeg at historien også er ment til å komme til overflaten også ikke være begravd som en hemmelighet som ingen får vite om …
Ha en fin Lørdag , ta vare på hverandre !
