Hei 😘
Hva er det egentlig som rører seg i oss mennesker?
Vi kopierer dårlig eller gode gjerninger, selv om vi selv vet at om vi gjør noe som ikke er helt greit, så gjør det ikke noe om det ikke dreier seg om oss selv eller de som står oss nære.
Vi er ofte lett å manipulere, til å tro at om jeg gjør det før deg så hjelper du meg. Ikke alltid slik fungerer. Selv ikke i de værste gjenger fungerer det optimalt.
Hvorfor må enkelte ødelegg for andre. Selv leve et falskt liv, selv om det til syne latende ser meget så glansfylt ut .
Om vi fokuserer på den digitale verden at det meste er digitalisert. Så ser vi også at vår eksistens snart på enkelte områder blir samentrykt å blir overtatt av roboter Også data , apper som forteller oss når vi skal gjøre det som vi normalt sett burde huske .
Hvordan skal du å jeg få brukt hjernen vår?
Slik at den ikke er helt ubrukelig?
Dette er noe vi frykter men kan også bli en realitet om vi ikke bruker vår indre mer enn å bare ta oss godt ut .
Være redd for at mascaraen ligger for lite på det ene øyet , leppestiften er for tynt lag, så en må smøre på mere for å virke mere attraktive.
Fuck you beach!
Slutt å hele tiden må pynte på alt, vær deg selv uten make up , være stolt over deg selv å se deg selv i speilet å være stolt over deg selv ❤🙏😇
Ser at mange i verden bryr seg mest om det yttre å glemmer hva som er viktig. Det indre at vi har gode egenskaper, gode verdier som speiler seg i hvordan vi er som menneske.
Har vi gode egenskaper , ser vi andre er vår egen stemme mer viktig en andres ? Eller klarer vi å trekk oss unna om vi må det ?
Det å vise hva som bor i oss kommer sterkt fram i oss når vi møter på hinder. Vi viser det sanne jeg om vi ikke får det som vi vil om vårt ego er for høyt.
Da klarer vi ikke å underkaste oss, å overgi oss . Da må vårt ego bryte seg frem å gi litt til .Denne handlingen er negativ, en vise null respekt overfor andre. Å sannhetens time er avdekket.
Mange mennesker som lever et kamuflert liv, som ofre sprekker om det ikke blir som de ser før seg.
Nesten som en kan si at trollet kommet ut ifra esken . En kjenner ikke igjen de en mener en hadde kjent godt opp igjennom livet.
De vi tror vi kjenner er det ofte vi ikke kjenner pga av at de ofte lever et skjult liv der fasaden er mer viktig enn å skape gode samtaler også bare være i møblert hjem der verdiene har høyest verdi enn å leve et ekte liv . Slike karakterer har ingen verdi hos meg. Jeg kjenner ingen stor tiltrekning mot slike karakterer. Like lite med de som ikke har ærlige hensikter.
Vi lever i et samfunn der vi ser fasaden før vi ser menneske bak fasaden. Det er igrunn ganske trist at en ikke heller blir kjent med nye mennesker som kan berike livet vårt med gode ord Også lærdom som er nyttig.
En var veldig opptatt før at alle skulle like meg, nå i dag bryr jeg meg ikke… Det er vel det som betyr at en er moden .
Det som vi ikke tenker over er hva som i grunn viktig i livet, en bekjent som vi var sammen med. Fikk et personlig spørsmål ifra min venninne. Har du mange barn?
Det kan fort bli spesielt om den som en spørr ikke har barn.
I dette tilfellet hadde ikke han barn , men hadde hele livet ønsket seg barn.
Det å se denne sårheten ble sterkt, ga meg en enorm ettertanke. Det er så klart ingen selvfølge at alle har barn.
Selv om jeg ofte bruker å si du skjønn, det kan en så klart ikke gjøre til de som ikke har barn.
Ta vare på deg selv 😘
Tusen takk for at du leser bloggen min, takknemlig 😘
Mvh
Elin Weronika Skarstad.
