Hei !
Det å leve livet å gjøre drømme om til virkelighet , er vel noe vi alle drømmer om ? Det å ta tilbake blikk i livet mitt også få en større forståelse for hvorfor jeg endte opp slik jeg gjorde . Er det tilfeldig eller er det en drøm jeg alltid har hatt i livet mitt ? Det å våge mer en deg ? Har det alltid ligget latent i meg ? Om du spør mine foreldre , så hadde de sagt ja , litt vanskelig å få bekreftet mamma sine ord, fordi vi når ikke opp til himmelen .
Jeg ser ofte opp på himmelen å tenker , kan vi ikke bare sett opp en stige slik at du kan går ned til oss igjen , så hadde vi kunnet byttet mer på de ord som var magisk oss i mellom .
Ofte så gjør savnet noe med oss , vi kan ikke beskrive det også kommer det da vi minst venter det , vi må bare godta at alt er normalt .
Når vi mister en klippe i livet vårt så gjør dette mye med oss som mennesker. -Jeg tror nok jeg har utviklet meg et hakk høyere pga av at jeg er alene om mange av mine valg.
Hvorfor jeg alltid har hatt det for meg at jeg må sjokkere , jeg må eksponere meg selv vet jeg i grunn ikke helt , men siden jeg er et meget våkent menneske , som følger med på mange program også får med meg alt som er av interesse , så har vår bakgrunn noe å si for hvordan vi er også hvorfor vi gjør som vi gjør.
Det å drømme mitt liv , gjorde jeg allerede i barndommen , jeg hadde en meget livlig fantasi at jeg skulle være en av de store og drømte alltid det som var større en de andre. Hvorfor drømmer en at en skal realisere mer en andre ? Er det fordi jeg var mye alene at jeg fikk utforsket mer ? At jeg hadde foreldre som jobbet mye også gikk sine veier , til tross for jappe tiden ?
Jeg tror jeg ble opplært til å våg mer, ved at jeg var mye ensom i min barndom så har jeg gjort det til noe bra, fordi jeg ha utviklet et talent at jeg ikke er redd for å trå i et farvann som jeg ikke vet hva som bringer meg .
Det å våge å drømme lærte mamma og pappa meg , ved at jeg så hva de presterte . De var mine helter, begge to pga av at de var modige til tross for den tiden vi levede på . Nå virker det nesten som vi levede på 1800 tallet, men 70 årene jeg vokste opp i var spesiell en måtte ikke sikke seg mer ut. Jeg opplevede dette velig godt i min famille. At flere av de modige kvinnene i min slekt var veldig sterke karakterer. Jeg ga meg aldri jeg heller selv om det ofte resulterte i om jeg sa for mye så fikk jeg en fot i leggen både titt og ofte , for at jeg skulle holde munn. De trodde at jeg skulle stoppe å prate men dette resulterte i at de terget meg mer, slik at jeg stoppet ikke å prate. Til deres ergrelse sikkert derfor jeg merket godt hvor jeg hadde de også , jeg lærte de godt å kjenne pga av at sa jeg litt mer en de, så viste jeg om dette var betent, for å rocke opp stemningen så kunne jeg fyre løs med litt prat. Så kom det ofte en fot i skinn leggen min.
Den drømmen vi har i oss , skal vi ikke la dø ut vi skal la den leve også skal vi kartlegge om det er gjennomførbart , jeg sier alltid aldri snakk med mennesker som ikke skjønner bæra av ha du prater om , om du øsker å stare opp en forretning eller du ønsker å ta en ny renning i forhold til karriere.
De valg vi har må vi bare snakke om til de mennesker som vi vet er ja mennesker, som skjønner våre ideer ellers skal du gå fem på. Jeg må si som Pølsa Pettersen sa da jeg var på foredraget med han , Vil vi nå høyt i karriere eller idrett, så må vi henge med de mennesker som også ønsker å nå høyt , vi klarer ikke de mål om vi vasser med de negative uengasjerte mennesker som kun sliter med å få ræva si ut i fra sofaen også finne rett kanal til tven .
Sier som sagt ikke at det er galt å se på tv men om vi ønsker å nå mål , ta andre valg så må vi også gjøre drømmer om til virkelighet. Vi høer ofte at mennesker rundt oss sier , det skulle jeg ha gjort men jeg må gjøre ferdig den flyttingen , jeg skal på den syden turen, jeg må gjøre ferdig den jobben , jeg har ikke tid akkurat nå osv….. Som sagt jeg hadde heller i grunn ikke råd til å starte opp Gruben Massasje , men jeg hadde heller ikke råd å ikke gjøre. Det jeg tjener på denne jobben hadde jeg ikke gjort om jeg hadde sagt som alle de andre jeg har ikke råd , jeg må vente. Det å vite i dag at jeg er momsregistrert er en større bonus for meg fordi dette beviser at jeg bygger opp bedriften step for step.
Det jeg prøver å si her til dere er at de drømmer som dere har , lev de ut ikke vent med de fordi …. du jeg skal fortelle deg en sann historie , denne er helt sann også ekte ingen klisje eller tøv eller vas.
I 2012 var jeg på kvinnovasjons kurs her på Mo I Rana , jeg ble trukket ut av mange søkere , jeg å 20 andre damer. Jeg hadde en ide som jeg ønsket å grunde fram , derfor jeg melde meg på dette kurset. for å tilegne meg kunnskaper også få gode råd om det jeg hadde som mål var noe jeg kunne gjøre.
Mitt mål var å starte opp en kaffebar også la jeg planer om hvordan denne skulle være, jeg skriver ingen ting her om hvordan jeg vil ha den . Fordi dette er mitt prosjekt.
Mamma ønsket å være med i denne kaffebaren , vi jobbet masse med å regne ut hvor mye vi måtte ha inn osv , vi var på hus jakt til kaffebaren , i 2012 var det ikke så mange lokaler ledige, så fant jeg ut at for å kunne klare å realisere drømmen min så måtte jeg ut med 500000 kr , dette ble litt for mye innvestering akkurat da.
Det året så planla jeg at dette skal vi få til men vi tar det en annen gang, å åpner opp for dette . Det er aldri hyggelig å si nei til noe du drømmer om ,men i dette tilfellet var det korrekt , pga av at det hadde ruinert oss mer en nødvendig.
Vi hadde planlagt oss en tur til Kabelvåg jeg å min mamma, men det ble utsatt på grunn av private ting. Vi bestemte oss heller for å ta turen til Kabelvåg til neste år, så vi kunne hygge oss. Slik ble det ikke mamma ble syk også fikk kreft, det jeg prøver å formidle her, er at ting blir utsatt kan både være godt å dårlig, men det er kun du selv som avgjør hvile drømmer som du velger å utsette.
Hadde jeg vist at mamma skulle få beskjeden i fra Legen på nyttårsaften 2012 at hun hadde kreft så hadde vi reist til Lofoten den sommeren , men da en ikke vet hva gjør vi ? Vi går jo ut ifra at vi lever i det uendelige .
Vi lever på gode minner om mamma også Lofoten . Det er viktig at du føler hva som er viktig å at det er du selv som styrer dine mål ingen andre.
Det er noe å være herre over eget liv.
Tusen takk for at du leser bloggen min.
Mvh
Elin – Weronika Skarstad.