Rocker livet mitt er surralistisk at jeg har et luksusproblem !

Hei ❤

Tusen hjertelig takk for hyggelig tilbakemelding på bloggen min ❤

Utrolig hyggelig at du synes det er inspirerende å givende å lese. Dette bidrar til at jeg også skjerper meg i skrivingen .  Å holder meg saklig , reflektert.  Pluss at jeg forholder meg objektiv å er godt strukturert.

Jeg har fått en slik skrive kløe i det siste  jeg ønsker å formidle til alle som ønsker å ta til seg gode råd. Det å justere litt på våre mønstre i hverdagen og til fest . Det er viktig, fordi vi lever her å nu.  Så ser det selv, de grepene jeg har gjort selv har gjort meg til er mykere menneske. 

De grepene en må gjøre for å lykkes bedre i livet.  Må en finne ut selv. Jeg begynte med å bli mere takknemlig, vise mere raushet over for andre. Selv om de ikke ga tilbake selv. Fordi jeg må fokusere på hva jeg kan bli bedre på . Ikke fokusere på feilene jeg ser til de andre.
De er objektivt ikke mitt problem, derfor må jeg se på det jeg kan forandre hos meg selv. De menneskene som ikke selv ser sine feil, de må vi enten trekke oss unna, ikke gi de mer energi, er det på jobb så ikke prat om det, ta å formidle budskapet til den det gjelder, slik at de kan justere seg. Om dette ikke funker meld dette til nærmeste leder. 
Slik at problemet blir plassert der det skal være. 

Før klarte jeg ikke å få ut det som var negativt, før jeg hadde fått et eierforhold til det negative.  Dette resulterte i at jeg ble mere destruktiv og tiltrekke meg negative opplevelser og mennesker. 

Ved at jeg har fått et bedre perspektiv i livet mitt, så rocker livet mitt nå . Føle meg veldig priviligert som har det så godt i livet mitt, jobber står på for å nå nye drømmer.  Dette er et luksusproblem at jeg nesten ikke får tid til å jobbe ut det jeg aller mest har lyst å jobbe med nå framover.  Når en har det slikt som jeg , ønsker å utvikle seg så e det kult å kunne få gjøre det.
Mange forstår meg ikke. Jeg bare ikke forstår hvorfor dere ikke bare ønsker meg lykke til, i stede for å himle med øynene til mine prosjekter og mål.

En merker fort hvem som virkelig ønsker deg alt vell i livet. Det er de som alltid støtter deg når du gjør suksess med ned turene så vell som du gjør suksess med oppturene dine.

Jeg opplever alt for ofte at mennesker som ikke skjønner at jeg ønsker å nå mine mål. Kommer med sleipe kommentarer som både kan virke motløst og trist der og da.

Har ofte opplevd under studiene mine at det har alltid kommet en kollega eller flere som har kastet salt i sårene, for å få meg til å føle meg mindre verd. Fordi jeg ikke har fagbrevet innen for helsefag studiet.  Dette har fått meg til å virkelig gå i tenkeboksen skal jeg ta den fagprøven? eller skal jeg bare være vikar å utvikle mitt eget på sidelinjen ? Litt surrealistiske at jeg er i et slikt dilemma nå , da jeg har studert i 5 år og venter på svar på siste eksamen.  Dette har jeg kjent på en stund.  Det å føle at vi er inkludert, både i jobb og hverdagen er veldig viktig.  Jeg jobber i 2 flotte jobber som bidrar til at jeg får tilfredsstilt meg ved å gi omsorg for pasienter.  Det som er forskjellen på disse 2 jobbene at selv om jeg er ufaglærte så har jeg større ansvar på den ene jobben . Der har jeg medisin kurs og er i kontakt med lege om dette trengs.  I den andre jobben så er min hovedoppgave å observere å hjelpe og veilede pasienten.  Begge jobbene gir meg veldig god balanse mellom å føle meg viktig og samtidig vurdere å se pasienten med et klinisk blikk.

Hvorfor jeg har reflektert over dette ? Fordi at i helse sektoren så er det dessverre blitt slik at enkelte kollegaer bruker sine knep på andre. Hvorfor det har jeg ikke skjønt, fordi uavhengig av tittel så er vi alle mennesker viktig.  Ønsker helsevesenet å øke kunnskapen å øke mere kvaliserte mennesker i jobben . Da må de først å fremst få bort en ukultur for ufaglærte.  Fordi snakker du ned de, kan det være en av de største grunnene for at det ikke er så stor vekst i helsesektoren.
For å gjøre jobben interessert så må en få inn hvordan vi kan bli bedre. Å ikke gro inn i dårlige mønstre som gjør det tragisk for nye å komme inn i. 

Bokprosjektet mitt kommer til å bli en kjærlig reise. Bloggen min kommer jeg til å jobbe med alle dager. Merker godt at ved at jeg får brynet meg alle dagene på å utvikle meg så blir jeg mere bevist på å være strukturert og tilegne meg mere kunnskap.

Nettbutikk prosjektet mitt er noe som jeg jobber målrettet for å nå. Ved å tenke ut mere hvordan jeg skal ha det. Har som sagt snakket med selger , anng for å forhandle med å kjøpe klær. Dette kommer ikke til å skje helt enda. Men utvikling e godt å jeg har trua på prosjektet mitt.  Så som jeg skrev innledings vis har jeg et luksusproblem, jobber mere en normale dødelige mennesker.  Men jeg er født inn i en verden der karriere å stå på har vært helt normalt.  Vi tar ingen skade av å presse oss i en arena som bidrar til at du vokser positivt.  Enn at du lukker deg inn i destruktive holdninger..og afferdsmønster.  Så jeg Rocker ved at jeg tørr å leve mitt liv , leve ut min drøm .

Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min ❤❤❤

MVH

Elin Weronika Skarstad.

0 kommentarer

Siste innlegg