Hei 😗

Tusen hjertelig takk for hyggelig tilbakemelding på bloggen min ❤

Flere som ønsker  meg masse lykke til med bokprosjekt mitt.  I går var det en dame som jeg informerte om hvorfor jeg ønsket å skrive en bok om et liv som ikke ble som det skulle bli.
Det å informere et annet menneske å få, den gode oppmuntringer for å jobbe ut prosjektet mitt e gull.  En blir både beveget og glad . At et menneske fikk dette livet e ikke derfor jeg e lykkelig. Men pga at jeg  får tilbakemelding fra alle kanter , at det du gjør ved å skrive denne boken. Kommer du til å hjelpe mange andre mennesker.  Som om de ikke har opplevd akkurat det samme, så er traumatiske opplevelser noe som mange mennesker har opplevd. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hun mente også at ved at jeg skriver
Denne boken så gir jeg mamma en stor hyllest, fordi at hun klarte å leve et tilsynelatende godt liv. En kjærlig og god mamma ❤

Jeg har en slik skrive kløe for å få ting på papiret, jeg har gått tilbake i barndommen.  For å se situasjoner som jeg husker meget godt i dag.

《 Tale er sølv taushet er gull 》

Dette forteller hvordan denne tidsepoken var , en kan godt føle på ensomheten, tristhet ved å vite at en ikke kunne snakke åpent om alt.

Når  vi reflektere over dette så får vi også et nytt syn på saken. Vi går dypere inn i materien, for å kjenne på denne følelsen.  Hvorfor? Fordi at skal jeg og andre klare å forstå hva dette gjøre med min mamma, å selvfølgelig andre som har opplevd traumatiske opplevelser.  Så må vi også fordype oss i dette, ved å sette oss i objektivt inn i hennes opplevelse ikke din og min og andres . Tross alt så fikk hun oppleve at hun ble tvunget til virkelig å gå med korsett og tvunget til å bort adopterte barnet. Det å stenge inne følelser som vi har i oss, er en stor påkjenning for veldig mange , som resulterer i at livet blir forkortet.  Når du i tillegg blir tvunget av de som tvang deg til å signere på adopsjons papirene.  Tvinger deg til å møte det barnet du ikke fikk beholde.  Så skjønner et vært menneske at den første epoken i livet til min mor. Preget jo henne i forhold til den opplevelsen.  Når du ikke får bearbeidet følelsene, snakket om dette , så blir det feil å opperere med tvang.  En oppnår ingen god følelse og gode relasjoner under slike forhold.  Selv om mamma hadde innerste inne lyst til å bli kjent med ho . Men da på mammas premisser . Dette forstår vi alle veldig godt.  Når vi reflektere over dette slik som jeg har skrevet ovenfor. Da skjønner vi godt hvorfor en ikke skaper en god relasjon. 

Da en tenker over livet mamma fikk, var det tragisk å se nå hvor mye hun lidde uten at hun ba om hjelp.  Hun ønsket heller å bruke tiden på meg som hun forgudet og alle andre på sin vei. Hun selv trengte mere kjærlighet en jeg selv var klar over. Dette er også mitt liv også  , jeg har vokst opp med min mamma.  Jeg ble så beskyttet og godt ivare tatt. Hun gjore det under de beste forutsetninger som hun hadde.  Hun var raus med kjærlighet og informerte meg om alt.  Fordi hun ønsket ikke at jeg skulle gjenoppleve hennes liv. Når jeg i dag vet hvordan hun hadde opplevd livet.  Så har jeg en større forståelse for de feilene hun gjore i livet.  Det er alltid en grunn og årsak til at en er som en er . Dette bør du tenk på en annen gang . Når du reagerer på andre sin måte å leve livet sitt på.

Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min ❤❤❤

MVH

Elin Weronika Skarstad.