Hei 😗
Tenk siste dagen i April , helt uvirkelig på en måte at tiden går så fort.
Må jo være fordi jeg har det sykt hyggelig, å har mange baller i lufta.
Det å ha flere ting som gjør meg glad og fornøyd. E viktig fordi jeg e i rett balanse. I går da jeg kom hjem i fra sen vakt logget jeg meg på et webinar , som inneholdt å bli mere positiv og få bedre flyt. Hmmm lurer du sikkert på . Du i alltid i godt humør. Joda er det, men humøret må vi alle jobbe med for at det e bra.
Det å se på webinar å ta notater , for i etterkant kan ta lærdom av de gode rådene vi fikk i natt.
Mange av oss har slitt med å si nei, når andre spør om hjelp og at en skal være med på noe.
Jeg har alltid vært pliktoppfyllende, å sagt mere ja enn nei. I mitt liv , dette hadde resultert at uansett hva jeg innerst ønsket, så bestemte jeg aldri selv noe. Hvorfor? Enkelt forklart jeg fikk alltid dårlig samvittighet når andre spilte på min samvittighet. Når jeg gjorde et forsøk på å si nei.
Så jeg nei til en invitasjon, å det ble en diskusjon om dette, så sa jeg bare ja for å slippe mas og diskusjon.
Dette ble en vond sirkelt som skulle følge meg helt opp i voksen livet.
Enkelte av dere synes garantert dette er surralistisk, men får en ikke bestemme selv , å heller bare følge andre for å slippe konfrontasjon og mas. Så ble det alltid enklere å si ja.
Jeg opplevde at da jeg inviterte andre, at da var det aldri så nøye om de ikke kunne. Jeg respekterte deres valg . Men jeg så jo selv i mitt indre, at mine valg ikke var så nøye. Dette gjorde meg veldig oppført, jeg sto liksom fast i et dårlig mønster som jeg ikke klarte å få meg ut av.
Resultatet av dette , ble at jeg påtok meg alt av verv og jobb . Var alltid den som stilte opp i bursdag, besøk og fulgte opp alle rundt meg.
Men kjente på en tristhet, ved at jeg ikke fikk noe tilbake av det jeg ga selv.
Den ensomheten var ubeskrivelig trist , å dette ønsker jeg ingen skal oppleve . Dette har også tilegnet meg en hel del erfaring.
Da jeg begynte på et hotell i byen, om jeg gjore noen feil eller ikke så sa jeg alltid unnskyld. En god kollega sa til meg kjære jenta mi , hva har vi gjort deg? Slutt å unnskylde deg du har ikke gjort noe galt.
Ved at en har ignorert overfor seg selv hva jeg trengte i mitt liv. Så var jeg etter hvert kun blitt opptatt av hvordan andre hadde det. Uten at jeg så selv , at jeg var på tur å brenne begge lysene i begge endene. Jeg fikk meg en en stor smell som jeg ikke hadde vært forberedet på .
At min unge kropp skulle føles så energiløs var så trist og meningsløst. Jeg fikk et valg ta grepet i ditt liv , eller så kommer du til å dø ung og bli et vakkert lik.
Jeg viste innerst inne hva jeg burde gjøre , fikk masse gode råd. Jeg viste at jeg var dårlig på ordet nei og dette ble min nye vei. Jeg måtte sette kursen på ny , å starte på nytt.
Jeg var 33 år , da jeg satte meg selv i kjøresete og satte kursrn for mitt nye liv.
Det å forandre et mønster en hadde tilegnet seg over mange år. Det må en endre, ved å tåle å bli sagt i mot. Jeg måtte si mere nei, over en tid for å venne meg til det. Det var ikke lett , men hadde lagt opp en strategi på at jeg skulle ikke komme med forklaring på hvorfor jeg ikke kunne. Fordi det er bare unnskyldninger. Jeg var kort å presis. Ba om respekt, for mitt valg.
Etter en stund , ble dette lettere, å livet mitt ble mere behagelig med meg selv i kjøresete enn alle andre.
Dette resulterte i at jeg fikk respekt og folk rundt meg tok meg seriøst.
Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min ❤❤❤
MVH
Elin – Weronika Skarstad.
