Hei 🙂
Ønsker å takke alle sammen som har kommet med gode tilbakemeldinger til meg , og synes at jeg tar opp gode temaer som mange har opplevd selv og noen kan få motivasjon til å mestre og prestere selv.
Mitt mål med denne bloggen er at jeg referer til opplevelser som jeg har hatt opp igjennom livet, som passer inn i forhold til det jeg velger å skrive om. Jeg har levd et kort liv , er jo bare 40 år, men mange gange føler det slik at jeg er godt voksen.
Det kommer sikkert at jeg har opplevd mer enn mange av mine venner og bekjente, men erfaring i livet har aldri skadet en , å det er ved erfaringer vi lærer og feiler.
Jeg har merket at mine erfaringer som jeg har opplevd opp igjennom årene , de har faktisk styrket meg mer med at jeg takler mer motgang, jeg takler å gå ut av min konforsone og forandring er ingen frykt for meg.
Det jeg har lært meg opp igjennom årene , av både feil og mangler og selvfølgelig små justeringer her og der. Så må en være positiv og samtidig ha trua på prosjektet , som en holder på med.
Det som motiverer meg veldig og engasjerer meg , er ting jeg liker å jobbe med er å være sammen med positive likesinnede mennesker , der en kan få drøftet og pratet om det som en har på hjerte. Så bare i dag på jobb, var sammen med en meget hyggelig kollega av meg, vi drøfter og reflektere over jobben , livet og hvordan vi bør være og lignende. Vi er i kontakt med pårørende til pasienter og samtidig det å jobbe med mennesker , det krever at vi er på topp , i forhold til å være motiverende.
Jeg jobber ved en dement avdeling som krever at vi kan gå ut av vår konforsone, jeg og mine kollegaer vi må tenke utenfor boksen , en kan ikke alltid følge fagboken til punkt og prikke, fordi det er ingen fasit på hvordan en skal jobbe og nå et mål som gjør en positiv situasjon for en dement pasient.
Ved å jobbe med demente pasienter kreves det at vi er tålmodige, vi viser empati og omsorg og respekt. Vi har jo mye kontakt med pårørende til pasientene, synes det er utrolig viktig å ha en god relasjon til de. Hvorfor ? Fordi det er lettere å kommunisere , samtidig så spiller vi mer på lag mot det samme målet å hjelpe deres nærmest. Da får vi en større sjanse til å lykkes ved jobben vi ønsker å gjøre.
Det å jobbe med demens er som sagt veldig givende, en gir utrolig mye av seg selv , en må også være veldig positiv og være løsnings orientert. Jeg har lest en del bøker anng. demens dette følte jeg krevdes av meg , fordi skulle jeg kunne ivare ta en demens pasient og forstå pasienten , og samtidig skjønne og få en bredere forståelse hvorfor en pasient kan utagere og reagere slik en pasient kan gjøre så kreves det at en leser seg opp med faglitteratur. Fordi det er flere typer diagnoser som gjør at en pasient reagerer ulikt, trenger forskjellig hjelp og til rette legging.
For at jeg skal klare å gjøre en god handling og se bort i fra demens diagnosen og se personen bak sykdommen, da har jeg forstått at det er ikke personen som gjør den handling med vilje , det er diagnosen som gjør at pasienten gjør noe den ikke har styring over selv. Demens er også et fagfelt som det er lite forsket på og det er ikke så mange leger som er like flink med demnes pasienter.
Ved å jobbe i et godt miljø og verre positiv så klarer en å stå i en jobb som kan være litt tøff i blant. Da en har godt humør så klarer en å takle om en får motbør. Det er derfor viktig at vi er i rett balanse med oss selv , for å kunne både gjøre en god jobb, samtidig og å være en god kollega.
Jeg har alltid mye annet jeg gjør på min fritid for å øke min konsentrasjon, arbeidsglede, samtidig det å være glad når jeg kommer på jobb er et krav jeg har satt til meg selv .Er i grunn alltid glad, skal mye til for å få meg irritert . Jeg ønsker kun å tilbringe tid med mennesker som er positive og gir meg en god energi tilbake. Mulig enkelte kan synes a dette er egoistisk av meg å sile ut folk, men jo jeg gjør det, fordi jeg ønsker å ha en god helse og samtidig ønsker jeg stadig vekk å være i utvikling, ved å være i et forsura miljø så blir jeg dårlig. Tål ikke dette, så jeg må rett og slett være med de menneskene som er livsglad som jeg selv og som har ambisjoner og gleder seg over livet og fokuserer på hva de skal få til , ikke på hva de ikke klarer.
Det er som jeg alltid har sagt vi skaper det livet vi selv vil, med ord og handlinger, ingen mennesker kan skylde på andre for at deres liv ble slik eller slik , fordi vi må selv skape å ta grep og forme livet den veien vi selv ønsker ,da tilfører vi mer godt for andre og en selv så får vi vekst som kommer godt med i livet vårt.
Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min.
MVH
Elin – Weronika.
