Hei kjære lesere ❤️

 

 

Hvordan har du det i dag ?

 

Jeg håper at du har det fint der du er, jeg må si jeg har det veldig fint . Dette med å jobbe slik som jeg gjør bidrar til at jeg kan mer etter vært ta mer mine friheter . Det er en befrielse at jeg er min egen sjef å kan nyte tiden meget godt.  Det er en spesiell dag i dag . Det er 10 år siden mamma døde , det er surrealistisk at tiden har gått så fort . Dette med å se hva har disse 10 årene gjort med meg også barna mine . Hvor er vi nå i dag, hva styrket oss etter hun dro å hva lært vi av mamma og mor for mine barn .

 

 

Barna mine hadde den beste besteforelderen i mamma , hun ble mor med stor M, det er herlig å tenke på at de fikk så mye god tid sammen med henne før hun reiste i fra oss. De rakk godt å bi kjente å veldig glade i hverandre. De fikk lære på alle måter å mamma ble en slik ekstra hånd til meg da mine barn var små – Hun ble en fast gjest å vårt hus å jeg er i dag evig takknemlig for at jeg tillot at de også vi hadde slik god kontakt .

 

 

Dette med å miste din mamma da du er i 30 årene

 

 

 

Var rart , men jeg skulle egentlig miste deg da jeg var 3 eller 4 år , da hadde du fått døds dommen da også. Du klarte å berge deg da. Det takker jeg deg for slik at jeg også mine barn fikk en slik god reise med deg. Vi kan være triste men jeg i dag vil bare gi deg hyllest for den gode dama du faktisk var. Du så alltid alle andre for det de var. Du glemte alltid bort deg selv, dine smerter også det du led under.

 

Ingen av dine nære venner viste egentlig helt hva du slet med i ditt liv , du ble nødt til å adoptere bort ett barn rett etter fødselen. Noe jeg bare kan ane meg måtte være forferdelig tøft også en sto påkjenning . Da jeg fikk svaret på at jeg hadde den søstrene jeg hadde ropt etter i hele min barndom da du lå apatisk i sengen , ble redd for at jeg skule gjennomskue deg . Eller da jeg var til mor å rotet oppi hennes papirer så ble det lite hyggelig der. Lite viste jeg da hva dere skjulte for meg . Det som var det verste var at dette bidro til at din egen mentale helse ikke ble slik som jeg hadde ønsket at du mamma hadde hatt det.

Det å må gi bort noe du har båret på i så lang tid som ett svangerskap er så gir det oss sterke følelser som gjør oss sårbar å det skader det som vi har i oss av normale gode følelser . Dette med å være i det tøffe det viste du så inderlig vel hva jævlig var. Det hadde du vært i gjennom før jeg møtte deg min første dag. Det er noe med at vi ikke vet helt hvordan livet bringer oss . Det er en reise å vi i denne reisen så må vi ta lærdom av hva livet kom med til oss i våre liv.

 

 

Takknemlig for den rausheten

 

 

Jeg å mamma var mer venninner enn mor og datter, det var slik vårt forhold ble . Det å miste deg mamma var som jeg mistet mitt eget barn , det var trist å sårt men jeg lærte meg at nå vennen nå må jeg gå mine fot spor alene her i livet . Nå er jeg klar til å takle veien videre alene med barna mine . Den klippen som alltid var med oss , var nå borte for alltid . Det var en tid der jeg ikke helt skjønte at du aldri kom til meg siden du alltid var innom bare for og se etter barna at vi alle hadde det vell så var den tiden rar. Det er heller ikke så underlig at det er det. Vi gjør oss jo avhengig av hverandre når vi ikke står alene som jeg nå i dag står . – Alene mot verden er jeg i dag , kontra før så var det oss to mot verden da følte jeg at jeg sto litt sterkere .

 

 

 

 

Jeg er takknemlig for all lærdom jeg fikk i møte med deg, vi lærer alltid å du har gitt meg livet men , du lærte meg så mye mer. Dette med å ha alt var egentlig ikke viktig . Det var at en hadde en helse for å komme seg videre . Eller at vi hadde en god stund sammen , det betydde mer for meg også deg enn all penger som var på vår jord. Vi hadde den akkurat samme gode lunde energien . Jeg var litt mer rå en deg i hensyn til latter men ellers så var vi  veldig like av verdi . Det betydde mye for meg at jeg lærte den veien at selv om vi gjør feil så får vi kjærlighet . Selv om jeg gjør en gal ting så var du glad i meg . Selv om du hentet meg drit full på byen en gang så var du like glad i meg dagen etter på selv om du var redd jeg hadde blitt alkoholiker.

 

 

Du sa det alltid du må ikke bli som far var , han var alkoholiker jeg svarte deg da jeg var bakfull det kommer aldri til å skje da hadde jeg mest skalle bank å kong alkohol fristet ikke  noe akkurat da. Men livet vårt var mellom alvor også fest . Jeg var mellom alt også ingen ting . Dette med å være i alt så ble en jo andres drama også. – Jeg skapte mye støy om det var noe som du skulle orde opp i så fikk jeg ikke være tilstede . Det var litt rart syntes jeg , men da jeg tenker meg om så lenge jeg var der så ble det alltid folksomt . Det var fordi jeg var som jeg var . Hadde alltid masse venner uansett hvor jeg også du bodde sammen .

Vi flytter over alt , en periode føltes det ,  men den perioden vokste jeg meget . Det å ferie deg i dag hvordan du var så er det å hylle deg mamma . Du ga meg livet du lærte meg å jobbe også være dedikert, du var sykt streng men det var ikke dumt jeg lærte mer på den måten om du bare hadde vært ettergivende . Dette med å lære i den reisen med deg mamma så har vi hatt mer hyggelig sammen enn dårlige dager, de tunge dagene så lærte jeg hvordan jeg nå i dag skal takle de tøffe dagene som jeg har hatt nå i det siste . Jeg er så glad for at du lærte meg å lage mat av ingen ting , bare en har litt fløte også potet også løk så kan dette trylles frem til noe nydelig .

 

 

Kjærlig Hilsen

 

Elin – Weonika