En nydelig dag som en tilbringer sammen med familien. Hadde nattskift, så gikk av i morrest. Det e litt spesielt å gå natt , en er oppe da andre sover å henter seg inn.
Gikk veldig greit på jobb , liker å bryne meg på oppgaver som kanskje andre synes e litt vanskelig.
I min jobb må jeg jobbe veldig med min tolmodighet. Da en jobb med pasienter som er dement så skjønner de ikke selv at de ikke forstår og samtidig så er det ofte at de er en annen plass i sitt sinn enn vi forstår.
Vi kan oppleve at de ikke forstår den informasjonen vi gir, å de har også glemt hva vi sa nettopp til de.
Dette er blant annet en av mange utfordringer som en har i jobben. For at vi skal klare å være max motivert og samtidig ha nok å gi de av omsorg og være tolmodig. Så må vi hele tiden jobb med å bli en bedre utgave av seg selv.
Tolmodighet er veldig viktig at vi tilegner oss og samtidig styrker. For vi må justere våre krav og alt . For at vi kan være tolmodig må vi godta at andre er annerledes og samtidig forstå at det er sykdommen som gjør at pasien kan være en utfordring.
Jeg må være i rett balanse og samtidig ha det godt med meg selv for å gi kjærlighet og omsorg til pasientene og selvfølgelig alle mennesker rundt en.
Husk meg når jeg glemmer, er en meget god bok om demens omsorg. Den anbefalerjeg at du kjøper om du er pårørende til demente eller jobb innen for demens omsorg.
Allerede nå så gleder meg veldig, spent og har både forventninger om hvordan det skal bli . Så har jeg en del sommerfugler i magen , men det er viktig at en bare tar å hopper i det.
Det at en bare kan velge å hoppe i et nytt prosjekt lik jeg , fordi vi vis da at vi tørr å ta litt andre utfordringer og vi ser ikke begrensninger bare utfordringer
Det at vi tar noen litt tradisjonelle valg , så gjør vi livet vårt mere interessant og når vi lykkes og har klart det , så har vi allerede lykktes å seiret veldig. Vi har da en lykke følelse som vi kan både føle og kjenne på. Ved å tørr å ta de utfordringer så erfarer vi veldig mye . En blir tryggere på oss selv. Å det å våge e noe flere burde gjøre.
Fordi vi vokser på det. En bygger et større nettverk og vi er stadig under utvikling.
Jeg har i flere år gått med en drøm å kunne skrive en bok . Har flere ting som jeg har hatt et ønske om å skrive om. Jeg har kontaktet flere forlag , for å både høre hvordan jeg skal jobbe ut bokprosjektet mitt.
I stede for å bare avvente og bare gjøre det jeg gjør i dag så vil jeg gå utenfor min arena. Tror det også er både litt lurt og samtidig smart , fordi jeg lærer mens jeg holder på . Å mange har vært ny i dette også.
Jeg har alltid hatt en skrive glede i hele mitt liv og alltid elsket å skrive.
Jeg har gått med en drøm , om å formiddlet et buskap som gjør at ordet skam, blir et ord vi kan ta fram uten at vi må tie om følelser og hvordan vi har det.
Jeg har henvendt meg til et forlag for å lufte hva jeg ønsker å skrive om.
Det blir en spennende tid , om jeg får tilbake melding fort.
Det er meg i et nøtteskall, bevege meg i et område der jeg må tilegne meg mer kunnskap.
Men jeg føler at dette både trenger dagens lys. Hvorfor? For å kunne kartlegge hvordan livet til alle som måtte li samme skjebner hvordan ble det? Fikk de et godt liv? Jeg har så mange tanker rundt dette, har tengt å fundert på dette i mange år.
Har veldig lyst til å komme i kontakt med andre som har opplevd at noen i deres familie ble tvunget til å gå med korset i svangerskapet og samtidig ikke fikk lov til å beholde barnet sitt.
Ved å oppleve en slik traumatiske opplevelse , hvordan fikk de til å leve videre.
Jeg skrev et innlegg om min mamma som har lidd under disse omstendighetene. Da fikk jeg vite om 2 som hadde opplevd akkurat det samme som mamma.
Vet at mamma hadde satt pris på om dette hadde blitt løftet opp, slik en kan få bort urettferdig behandling av mennesker.
Selv om hun tiet dette i hjel, så var det utrolig hvor mye jeg så at dette hadde preget henne på flere områder i livet.
Dette er bare trist å reflektere over men noen ganger må en prate ut om det å belyse det . Tror det er viktig at vi kan være ærlig å formiddle den sanne historien. Fordi det har faktisk skjedd.
Tusen hjertelig takk for hyggelig tilbakemelding på bloggen min. Utrolig takknemlig
Det jeg ønsket da jeg begynte å blogge, så var det å kunne motivere deg , og meg selv. Fordi når vi forteller andre om våre drømmer å mål så er det lettere for oss å følge de. Jeg drar flere turer til USA å de kommer jeg til å formiddle her på bloggen min.
Jeg ønsker å komme i kontakt med likesinnede som har de samme interessene som jeg selv har.
Målet var også å kunne nå til de som kunne tenke seg å jobbe sammen med meg i Avera eller forever. Hadde vært kjempe koselig om det er noen som kjenner at de er interessert.
Jeg vet at jeg har i overkant høy arbeidsmoral og har høye ambisjoner.
Det som er spennende det er når en tar tak i målet å setter det i gang. Realisere drømmen din , før det er forsent. Mange tvi holder på sin jobb , som de mistrives i, kun for å heve lønn. Fordi når vi ikke trives å går lei så er vi med på å lage dårlig arbeids miljø. Dette må vi alle tenke over. Fordi det er viktig at vi tenker litt over hvordan en selv kan påvirke negativt.
Ved at en hopper i fallskjerm uten skjerm, så tar vi en beslutning som forandrer livet vårt. Ved å gjøre det en har drømt om . Følg det du ønsker å gjøre. Har du en bok drøm som du kjenner på deg at dette må jeg bare få virkeliggjøre. Så gjør det !
En blir bitter , får nedsatt helse og samtidig er en med på å skape dårlig arbeids miljø om en vantrives i en jobb. Jeg tenker hvorfor holde på en jobb du ikke vil ha ? Kun for å heve lønn ? Det er viktig hvordan en har det på jobb tross alt. Helsa og livskvaliteten hvordan blir den tru du ? Jeg tror ikke, jeg vet den blir dårligere. Du trigger deg syk og ikke bare du blir syk , ofte på en arbeidsplass der det er noen som mistrives, så er sykefraværet høyt.
Det at mellomste gullet mitt e komme hjem, gjør utrolig godt, artig å høre hvordan hun har hatt det på turen.
En får tilbake blikk i fra da en selv var yngre, å var på tur med den ene foreldren.
Jeg opplevde at mine foreldre dro i fra hverandre på 80 tallet , var jo ikke helt vanlig. Men vi tok ingen skade. Tror de forandringene en opplever kun styrke deg . Ønsker en å dyrke det negative, det som ikke fuker og alle andre problemer som en har, så tilfører du bare deg mer negativt. Begynn å fokusere på det du er god på , slutt å fokusere på alt du synes andre gjør galt. For når vi fokuserer på våre mangler i livet , at vi har lite penger, har dårlig evne for å jobbe, og har lite venner ol. Så tiltrekker du deg det fokuset ditt er på.
Fikk høre i dag at mange undret seg over hvordan jeg klarer meg økonomisk . Må faktisk bare le, fordi jeg jobber å står på. Har det på G. En må fokusere på sine egene mål , ved å tenke negativt om andre eller en selv , da lykkes vi ikke.
Ved at vi tenker en negativ tanke om en person, å ikke synes idéen er bra. Å sier til vedkommende at håper du lykkes, vedkommende burde ha vært så ærlig spart seg den dobbeltmoralen. Du kan ikke mene 2 ting om en sak, da snakker du deg selv ned, det blir så synlig også.
I dette tilfellet må jeg faktisk bare le , fordi at jeg skal bli et samtale tema i andre sitt hjem, pga at jeg støtter å bekker opp min sønn. Et normalt menneske ønsker at ungene sine skal vokse å utvikle seg. Å skal si det e en sånn glede å kan følge opp alle ungene mine.
At jeg samtidig får slengt etter meg at jeg er så naiv og god troende blir forkastelig. Det at min sønn har overtalt meg til å hjelp han, det stemmer ikke i det hele tatt.
Han banket på døra mi og formiddlet det han ønsket å starte opp med. Jeg lyttet på han og hørte med en gang at dette var verd å vie min tid til.
Må si at jeg støtter heller opp om at ungdommen har sunne værdier enn at de går på fylla å henger å ikke er i virke. Det må jeg si er mere demotiverende enn å hjelpe ungene opp å fram slik at de lykkes å kan få et godt løft.
Hadde jeg sett at min sønn var en sløv sekk som lå og sov hele dagen å ikke orker å bidra, så hadde selvfølg saken hatt en annen karakter.
Vennene til min eldste sønn i California hadde ønsket stort at de hadde hatt en mamma som jeg er , da velger jeg å tro på det siste å at vi drar i rett retning å vi kommer til å lykkes det er jeg hellig overbevist om.
Jeg sluttet å røyke for 5 år siden . Det resultere i at jeg fikk en oppgang i vekta mi , nå har jeg fått de refusert pga min eldste sønn , med kostholdet og med hans virksomhet. Vi har en rense maskin til vannet , jeg drikker mere vann en jeg noen gang har gjort før i hele mitt liv.
Hadde besøk av en venninne i dag som bekreftet at vannet var myr bedre
Livet er for kort for at jeg skal begynne å lure på hvor mye lån andre har for at de har lykktes med sine ting.
Det har jeg enda til gode å bry meg med.
Har nok med å bry meg om meg og mitt. Ønsker kun det beste for alle andre også.
Regner med at du har garantert ting som betyr mye for deg også. Ikke alltid vi tenker like mye over det. Enkelte ganger når en mistet noe som betyr noe, eller at vi kommer i de omstendigheter der vår livssituasjon forandrer seg.
Jeg fikk prolaps i ryggen i 2011 , fikk akutt vondt da jeg jobbet i restauranten, fikk gjort jobben ferdig å kom meg hjem. Jeg hadde så store smerter at det å kjøre bil var meget ubehagelig. Jeg var snar ved å kom meg i seng , å tok smerte lindrende i håp om at dette skulle gi seg.
Da jeg våknet opp morgen etter er jeg lam, klarer ikke å bevege meg , det å snu seg i sengen ble ikke en lett prosess.
Jeg fikk med mye jobb tak i telefonen så ringte jeg min mamma , hun hadde husnøkkler , så det var enkelt for henne å kom å hjelp meg.
Hun kontaktet legen å formiddlet min situasjon, ambulansen ble rekvirert. Siden dette ikke var haste sak , så var jeg ikke prioritert først. Ventetiden ble sykt lang.
Da jeg endelig kom til sykehuset så fikk en hjelp ,så de at jeg var sterkt plaget, men de skulle send meg hjem i den tilstanden, dette nektet jeg siden jeg ikke hadde noen hjemme som kunne være til hjelp for meg .
Jeg lå på gangen i flere dager på sykehuset, var ikke til bry , trengte barer en seng å at noen så til meg.
Denne tilstanden en var i , er både surrealistisk, fordi en hadde ingen formening om hvordan det oppleves, og smertene ble i perioder uutholdelig. Legene skrev ut masse medikamenter som skulle lette min hverdag, men jeg opplevde ikke at jeg ble bedre .
Jeg fikk skrevet ut så mye medikamenter til slutt så tenkt jeg , bruk jeg alt dette , så blir jeg misbruker. Derfor så kuttet jeg all medikamenter, å bare trente og var i positivt miljø.
Det jeg gjor at jeg godtok min tilstand , som jeg hadde kommet opp i. Jeg fant ut snart at jeg må være positiv og være i bevegelse. Så kommer jeg til å bli bedre. Jeg fikk etter vært litt dårlig tru på om jeg klarte å kom meg tilbake til jobb.
Jeg brukte tiden på å lese bøker, dette for å omprogrsmre mitt tanke mønster, fokusere på de positive sidene ved meg selv. Dette resulterte i at jeg leste over 40 bøker på kort tid. Å bygget opp mitt engasjement og livsmot.
Jeg lærte ved denne situasjon at en må være mere takknemlig for at vi har det så godt.
Det tok meg 9 mnd før jeg klarer å komme meg i jobb igjen.
Jeg var i røngten og mr for å se hvor prolapsen er , heldigvis så så de dette. Det er noe som en hadde i seg , enn om de ikke finner noe…. Dette er et mareritt for mange , smerten er det kun en selv som kjenner og ser de ikke dette på røngten , så kan jo mange føl at en ikke snakke sant.
Nå er det 6 år siden å jeg har innimellom plager, blir påminnet at jeg må være forsiktig.
Det jeg har gjort er at jeg har vært nøye på arbeidsstillinger, fordi ved at en gjør en feil kan en ødelegge mye. Går en del turer , kunne sikkert ha vært flinkere.
Denne hendelsen da lærte jeg må sette pris på se små tingene i livet mitt . De betydd mer for meg en gods og gull. Viktig at vi reflekterer og tenk over livet. Hvordan vi ønsker å leve det , gjør det beste ut av situasjonen som en havner i.
Ved å dyrke det negative, gjør ikke noe bra for oss. Derfor må en være positiv, godta situasjonen som den er.
I år har det ikke blitt en eneste ski tur , men har selv om vært flink til å dra på små turer. Slik som det har passet.
Har så mange herlige minner fra før i tiden, alle tradisjonene som vi hadde . Denne påsken har vi gjort det som vi ha hatt lyst til . Ungene har koset seg. Da har jeg selv gjort.
Vi har så mange tidspunkt å forholde oss til i hverdagen, som vi må holde. Da er det kjekt å kunne ladde opp batteriene å gjøre ting som en har lyst til. Jeg har prioritert mest alene tid denne påsken , å det har vært deilig. Vært sammen med familien også. Når det er noe vi ønsker, slik som jeg ønsket å være mest alene, da har vi behov for det.
En må lytte på kroppen, slik at vi holder den i balanse.
Ungdommen de har hygget seg ene mest på jobb , den andre har vært mye sammen med meg og gjort egene ting og hatt overnattingsbesøk. Ungene i dag selv om de ikke har venner i nærheten, så spiller de sammen for det. Dette er så rart fordi jeg jeg ikke vokst opp med dette.
Vi voksne må bare respektere at slik er verden blitt , en må bare begrense litt. Slik at ungene har flere ting slik at de sosialisere seg med ulike oppgaver. Det tror jeg er veldig viktig , for blant annet utviklingen deres og forståelsen.
Det går selvfølgelig på vilja til de hva de ønsker å lære ol. Min mening om det ,det er ikke avgjørende hvor mye de leser , men det er avgjørende hva de har forstått av det de leser.
Utrolig viktig at vi mennesker tenker over betydningen av å rose andre og en selv. Mange skjønner ikke betydning?
Det er fordi at du skal få opp selvfølelsen og selvtilliten og mestringsfølelsen. Dette gjelder oss alle har vi ikke disse intakt i oss , da prester vi dårligere og trua på oss selv blir lav . Da er selvfølelsen lav , å vi må jobbe den opp.
Hvordan kan vi klare å få den opp? Selvfølelsen?
Ved at vi får ros for det vi presterer, vi må selv rose oss selv. Ved å si at jeg klarer dette, jeg skal komme igjennom dette. Bare motiverende ord. Da bygger vi opp selvfølelsen og mestringsfølelsen kommer etter at en har den rette trua på oss selv og andre at dette kommer til å gå godt . En må kun rose og gi god tilbakemelding. Da vil det bli lettere for den som sliter, for at en skal lykkes må en fokuserer på hva den personen kan. Ved at en jobbet målrettet med positive tilbakemeldinger og motivere den det gjelder, så kommer også resultater. En må ikke legg vekt på det negative ved det en person ikke kan , bygg opp mestringsfølelse på det de blir bedre på, da kommer det de kunne dårligere fordi en har bygd opp en god mestringsfølelse og prestasjonene kommer til å synes at personen lykkes.
En som ikke er god på å lese , ved å få mye kjeft for det den ikke kan , resultere i dårlig selvfølelse , negative følelser og personen gråter lett ved å få negative beskjeder. Det som er viktig her , er at du jobber opp mestringsfølelse, får opp selvfølelsen og selvtilliten. Roser mye , å være sammen ved å skape gode relasjoner. Da kommer leseferdigheten til å blomster, til det bedre.
Men en faktor som er viktig, for at en som ikke ønsker å lære. Så må en forklare om han leser, å ikke ønsker dette, så husker han ingen ting av hva han har lest, en må vil og ønske å lære . Dette en må først å fremst få inn så kommer alt annet som smurt.
Vi mennesker må se et menneske som de er, ikke vurdere de ut fra en skala, fordi det er ikke slik alt fungere.
En har opplevd litt forskjellig opp igjennom livet. Dette bidrar til at vi skaper en assosiasjon med mennesker og familie og venner. Noen ganger kan en oppleve at situasjonen som oppstår , ikke blir bra. Sikkert mange av dere som har opplevd dette.
Jeg ble tidlig i livet kjent med forandring, å takler dette meget godt. Sikkert også fordi jeg ble vandt til det , å jeg lærte å leve med det. Det styrket meg , i perioder var jeg veldig ensom i livet, var ikke det at jeg ikke hadde venner. Men mest fordi at jeg av ulike årsaker måtte forholde meg til andre mennesker som jeg ikke alltid likte like godt.
Da jeg vokste opp , hadde ikke vi barn så mye vi skulle ha sagt, vi måtte høre etter å avlyde.
Husker meget godt da jeg forhandlet med min far, å kom med alle fordelene ved å bo på Mo. Jeg hadde alle vennene mine, jeg hadde familien min her, vi hadde et flott hus og jeg var så glad i pappa’n min , ville ikke flytte så langt i fra han. Pappa så kjære Elin – Weronika du kan flytte til meg når du blir 12 år, da får du lov. Jeg kom med et annet argument at de har så rare melk pakket på Fauske. Skjønte fort at jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, turen før vi dro til Fauske nøt jeg, i uvisshet om hvordan min framtid kom til å bli der.
Da jeg satte i pappas Mercedes , hørte på pappas favoritt låt å digget den rått. Så nøt jeg turen , på turen opp mot Saltfjellet kjørte min far på en hare, jeg kjær ba han om å stoppe for å se til haren.
Han sa til meg at den var garanterte ikke der lenger. Jeg ga meg ikke, pappa lovet å se etter da han kjørte tilbake i fra Fauske.
Da jeg kom til Fauske å fikk se huset jeg skulle bo , fikk møte mamma og hennes nye mann og pappa fikk kom inn, så gikk jeg også inn.
Vær kveld så fantaserte jeg om at en dag, så kommer mamma og pappa til å finne kvarandre igjen. Ble aldri helt komfortabel med den nye situasjonen, men fikk heldigvis fort nye venner, å språket ble snart forandret til Fauske væring. Heldigvis var jeg tilpassings dyktig, var ikke hevn gjerrige og var tolmodig sjerl.
Så alltid fram til turene til Mo til min far, pakket alltid 1 til 2 uker før. Gleden var stor for både meg å han.
En gang jeg kom hjem til min far , merket jeg også en forandring til pappa også.
Så noen små sko , spurte min far hvem det var sine , fikk til svar det er mine. Husker da at jeg skjønte at nå kom det noe jeg ikke helt hadde forutsett meg.
Pappa hadde funnet seg en ny dame, hun hadde en datter. Den kvelden vi fikk sammen var veldig hyggelig husker jeg. Hun hadde laget vaffel kake , å jeg hygget meg veldig .
Denne nye situasjonen ble at jeg tok til meg denne lille jenta hennes , ble så glad i ho. Hadde jo alltid ønsket meg en søster. Hadde så lyst til å ta henne med meg til Fauske da jeg dro .
Husker så godt da jeg kom hjem til min mor og formiddlet om det var ok neste gang om lille jenta kunne få bli med. Hun gikk jo i barne hage , men det kun vi jo fikse her også sa jeg.
Ved av et barn fantaserer, ser for seg dette , så gjør dette også noe med forventninger.
Jeg hadde kunne blitt både bitter på min mor og far , pga at de ikke informerte meg godt nok i forkant og samtidig lyttet mer til meg.
Jeg har lært av denne situasjon at en må være flinkere til å informere og samtidig ta seg mer tid å forberede situasjoner som jeg vet skal skje.
Alltid godt å høre barne latter og ha den gode energien i huset.
Hei
Mellomste jenta mi e på vei nordover, har vært i kontakt med henne flere ganger. Etter at min mor døde , så ble jeg så engstelig når en eller alle ungene var på tur uten at jeg var med.
Har fått hentet opp middags mat som vi skal ha i morgen, koselig å kan forberede og ha en fin stund sammen i morgen.
Er det noen som har opplevd det samme?
Jeg bare må vite at de har det bra, får skikkelig vondt om jeg ikke får svar. Dette er noe med at jeg selvfølgelig ikke kan kontroller situasjonen. For at jeg skal ha det bra så må jeg vite at jentungen har det bra. Dette kommer sikkert etter at jeg mistet mamma, å fikk en sorg å et savn som en ikke helt forstår selv for du selv er i det.
Jeg har måttet skjerpe meg med å ha kontroll, men så snart jeg får den følelsen om at jeg må skjekke så gjør jeg det.
Har blitt heldigvis bedre med årene, men jeg skjønner nå hvorfor min mamma alltid når jeg var på tur . Var så bestemt på at jeg måtte si fra når jeg dro og når jeg hadde kommet meg fram.
Sist jeg hadde kontakt med henne var de kommet til Trøndelag.
Åsså fikk jeg nå i skrivende stund en melding at de fremdeles er i Trøndelag en eller annen plass kjekt at en kan bare ved en liten melding få en god trygghetsfølse.
Har litt kvelds kos her med ungdommen, er hyggelig de som hjelper litt til. kvalitetstid sammen med ungdommen e alltid hyggelig.
Før var det så utrolig viktig at en dro ut å skulle treffe venner og bekjente. Nå er en hjemme å nyter stunden , stillheten og liker å ha det rolig.
Mulig en har blitt voksen å fått andre verdier. Det som gjør at en ikke får den rastløsheten å renne ut på byen, er nok også fordi en har en annen og bedre livsstil. Har ingen stress med å være i pary livet heller. Det er kjekt at vi forandrer oss og samtidig utvikler oss i den retningen som er ment for oss.
Yngste sønn min har overnattingsbesøk i dag. E alltid hyggelig å ha en ekstra på besøk. Ingen fare spesielt når en ser hva det gjør med ungene. Jeg husker da godt selv at jeg digget overnattingsbesøk i barndommen. Været har også bidratt til at vi har hatt det kjempe flott , en blir i bedre sinnsstemning når det er sol. ☉☉☉☉
Da blir det vi skal foreta oss enklere oppgave. Sikkert flere enn jeg som synes det.
Etter at en stor opp gry tidlig alle dager, må en smått ha en blund. Er godt å kan sove å ladde seg opp litt. Det er så viktig at en følger de signalene som kroppen vår kommer med. En trenger ikke den lange luren heller , bare litt. Har vært utbrent 2 ganger å ønsker ikke å være der igjen. Derfor må jeg hele tiden være min strengeste sjef. Slik at det er rett balanse mellom søvn og våken tilstand. Må faktisk være i virke som motiverer meg. Jeg er kreativ sjel som liker å holde på både ute å Hjemme. Dette er bonus for min livskvalitet, ved at jeg gjør andre ting en jobb fokusering. Jeg må også være med positive mennesker, negative folk de gjør at jeg må jobbe mer målrettet for å ikke kopiere deres dårlige livsmønster.
Har eg høvelig stort hus , som jeg har styret med å overflate pusse opp. Dette kjenner jeg at nå er tiden inne for å gjøre mer av det. Ferdigstille flere små prosjekter som jeg har avventet med pga at jeg har studert og jobbet 100% og selvfølgelig solgt litt avera og forever og brukt tiden på ungdommen. Dette er 2 hobbyer som jeg liker , har en del faste kunder som jeg selger til. Pga at jeg har hatt minimal tid for å utvikle dette , så er det på hobby nivå. Drømmen selvfølgelig er at jeg får tilført mere kunder og rekrutterer kollegaer. Har ikke vært så aktiv før nå i år , men en må jobbe målrettet å ha trua på det en holder på med. Så kommer det til å bli positive resultater.
Mange har sagt til meg at du klarer å stå på slik du gjør. Skulle nesten tru du ønsker å ta livet av deg selv.
Jeg har sikkert blitt godt påvirket hjemme . Med høy arbeidsmoral og ikke gi opp , peis på . Det du ikke dør av det lær du av. Har heldig tilegnet meg det gode av mine foreldre , begge 2 var mennesker som hadde et mål og en visjon i livet. Selv om de begge 2 gjorde flere ulike valg. Så var de meget lik, fordi de hadde de samme verdi grunnlaget som skulle til for å tørre å satse og de har påvirket meg veldig.
Selv om jeg fulgte min drøm, så skal jeg være ærlig jeg har ofte, når jeg har bestemt meg for å gjøre noe i livet, tengt hva hadde pappa og mamma syntes om dette, da jeg får en positiv følelse at dette hadde de blitt stolt over så gjør jeg det. Noen ganger så måtte jeg ringe de, eller kontakte de å prate med dem.
Nå har jeg bare en av de igjen mamma døde for 4 år siden. Så det er Pappa som jeg kontakter om jeg føler at den nære familie kontakten og trenger å høre stemmen hans.
Det er både godt å kan få være sammen å bare det å prate med hverandre. Lufte det en har på hjertet. Jeg leser kroppsspråket til alle på min vei meget godt. Det er det som er viktig, fordi du sier noe verbalt, åsså har du det nonverbale kroppsspråket ditt. Noen ganger kan du si en ting verbalt og en annen ting med kroppsspråk.
Som lite barn så trente jeg meg opp på dette, jeg vet ikke helt når. Men jeg kjente tidlig om ting kom til å skje. Å viste ofte om jeg måtte være bedrett. Ved at jeg opplevde mange forandringer som barn har jeg også taklet flere forandringer som voksne bedre. Tror også at jeg har blitt mere sterkere av det .
Bruker du å lytte til magefølelsen din?
Etter at jeg forsto dette , i hennsyn til forskjellige opplevelser så fikk jeg en indikasjon når jeg måtte lytte osv. Er jo selv ikke alltid vi bryr oss om dette . Men er viktig å følge de rådene vi får. Om jeg får en telefon om jeg kan komme dit , så når en får høre plassen en er ønsket til. Så fokuserer jeg veldig på min reaksjon. Jeg får en spesielt klump i magen , den indikerer at jeg ikke skal dra.
Forvarsel er viktig at en lytter til , ofte så tar ikke vi oss like god tid til å stresse ned og lytte til kroppens signaler. Gjør det fra nå av , du kommer til å merke hva du ikke bør og hva du bør gå for.
Tusen hjertelig takk for du tar deg tid for å lese bloggen min. Utrolig takknemlig for det
