Hvorfor takler vi demems diagnosen så ulikt ? Har det noe med vår kunnskap? Eller er det fordi vi stenger av ?

Hei 😗

En tanke som har slådd meg oftere i det siste.

Hvorfor takler ofte vi mennesker endringer så dårlig?

Jeg jobber i en bransje der jeg kommer veldig nære pårørende og pasienter.
Når en forandring skjer, ved en demens diagnose.  Så kan en ikke forvente at pasienten.  Din nærmeste pårørende er som før.

De adferdsmønster som pasienten hadde da han var frisk . Kan ikke endres. 

De forandringer som kommer etter en   demens diagnose, må en godta å ikke forvente at de er som før.

Det som skjer med mange demente, er at de forandrer ofte den kjente karakteren.  Som du har lært de å kjenne.
De negative trekkene som vi alle har i oss kan bli forsterket.  Ulik karakter men, det skjer en endring her også.

Ting som har vært sjult for alle sammen, kan komme fram når demens sykdommer utvikle seg .

Jeg har alltid pratet mye med pårørende, til demens pasienter.  Å fått de til å se de gode sidene av det foreldrene kunne. Godta at det ble slik , å ikke stresse med å gjøre situasjonen oppkavet for din mor eller din far. Demente kan reagere negativt på stress, mas , de tingene de ikke husker kan resultere i at pasienten blir trist å får destruktiv tankemønstre.  De har klare øyeblikk, men det vet ikke vi da de er. Derfor må jeg å du også tenke over hva vi sier, å hvordan vi gjør ting .

Medikamenter gjør ikke alltid til det bedre , de kan i mange tilfeller gjøre ting værre.  Pga at symptomene på medikamenter blir værre en det i utgangspunktet var.

Jeg ser også i jobben min , at mange ikke tenker over adferden.  Når en kommer på besøk. Hvordan en prater til din mor eller far. Det å spørre spørsmål som vi vet, pasienten ikke husker, det er unødvendig.  Fordi det gjør kanskje dagen trist for de. Dette er noe , vi som jobber innenfor helsefag.  Tenker på hele tiden , hvordan en nærmer seg de og samtidig at en ikke trenger å være så støyende.
Fordi mange pasienter tåler ikke før mye stimmuli, de kan utagere og hele dagen deres kan pga det være ødelagt.

《Det er ofte en grunn til at det står plakat på på gangen , når du besøker dine nærmeste. Fint om du går på rommet.  Dette er for å avverge utagering, mindre stimmuli, ha en rolig avdeling. Alt som blir gjort av forandring på en avdeling er det alltid en årsak for. Det er ikke alltid du kan få vite årsaken.  Dette pga taushetsplikten vår. 》

Jeg oppfordret alle som en , som har demems i familien, til å lese seg opp på dette. Fordi en må tilegne seg kunnskap for å få en god forståelse.

En oppleve selvfølgelig at pårørende, synes det e trist at deres nærmeste ikke er som før.

Vi har selvfølgelig den forståelsen, men vi må godta den forandringen som har skjedd.  Å heller fokusere på det som er bra med deres nærmeste. 
Du som pårørende får det bedre med deg selv.

Du får også en bedre forklaring når du leser om demens.  Vet mange ønsker å komme på kurs. Det e vell å bra. Men å lese det gir deg også mye bra læring.

En kan oppleve at de ikke husker hva de likte, ikke kjenner deg igjen.  Dette skjønner vi veldig godt at det er både tøft og vanskelig for deg. Om dette kan være til hjelp så håper jeg du tar rådene mine.

Ta vare på de gode øyeblikkene som du får sammen med dine nærmeste, hent opp gode opplevelser å mimre . Fordi dette holder deg oppe , når det ser som mørkest ut.

Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min ❤

MVH

Elin Weronika Skarstad.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg