Hei 😗
Når jeg har startet opp på et prosjekt å nærme meg en avslutning. Så e eg så spent, kjenner at jeg e så klar for nye utfordringer.
Har jobbet med demens prosjektet i 8 mnd nå lest masse bøker ol.
Erfaring etter å ha lest meg opp og jobbet med dette studie, er at jeg nå forstår demens omsorg mye bedre.
Hvordan skal en prate og te seg osv. En blir jo kjent med pasientene. Finner fort ut hvordan de ønsker det .
Ved å skjønne de ulike symptomer som kommer av demens , så vet jeg bedre hva jeg skal hjelpe å hva jeg ikke kan forandre. Enkelte ting kan vi ikke forhindre i forhold til de livs mønster som de har tilegnet seg.
En må heller ikke glemme bort at en pasient, som har fått en demens diagnose. Må behandles med verdighet.
Nå i skrivende stund, har jeg fått levert inn fordypning oppgaven i psykisk helsearbeid.
Et studie jeg startet på i 2015 i oktober, å nå er jeg ferdig. Har tatt dette studie på 50 % slik at jeg kunne jobbe ved siden av . Jeg hadde flere moduler igjen på kreft omsorg da jeg startet dette studie. Helt surrealistiske at jeg har fått alt dette gjort.
Jeg er så lykkes å godt å ha denne fordypning oppgaven ferdig.
Mange har spurt meg hva har du lært ved dette studie. Jeg har lært masse om flere ulike psykiske lidelser. Det at jeg fordypet meg innen for demens, var objektiv fordi jeg ønsket å tilegne meg kunnskap og lære om de ulike demens diagnosen. For at jeg skal ha en bedre kunnskap om hvordan jeg er , hvordan en skal jobbe ol. Ved at jeg også har lest ulike demens litteratur, så har jeg også fått en større forståelse for hva demens diagnosen gjør med pasientene.
Hvorfor valgte jeg å skriv om Utagering?
Dette fordi at vi møter ofte det i demens omsorg. Hvorfor dette skjer er ikke alltid en konkret fasit på. Men kommer ofte av frustrasjon og at de forstår at de glemmer.
Jeg har ved dette studiet sett at en kan ikke medisinere en demens pasient. For å få de roligere, vi kan medisinere kun for å oppnå en kontakt. Da for å gi informasjon og for å få kontakt.
Ved å se pasienter som svinner bort, å ser pårørende som kommer på besøk. Dette viser hvor viktig en jobb vi har, ved å veilede og se pasienten med verdighet. Ved at vi blir deres nærmeste, de føler ofte en slik trygghet i å vite at vi er det for dem. Dette gjør utrolig mye for meg, jeg blir veldig beveget i disse øyeblikkene.
Nå er det bare å vente på resultatet av fordypning oppgaven 👍❤ Håper at de e like enig som jeg at jeg er innenfor ❤
Tusen hjertelig takk for at du leser bloggen min ❤❤❤
MVH
Elin – Weronika Skarstad.
