Stå i da !

Hei ❤

Hadde vi vist hva framtiden bringer oss, Hadde vi garantert ikke trodd det kom til å skje.

La oss si at du kommer hjem ifra jobb.  Du har hatt et flott skift Men meget aktiv å slitsomt.  Du vet at ditt barn er ute å kjører.  Noe som lett kan gi oss bekymring.
Du kommer hjem, du forbedrer deg til å ta en etterlengta dusj.

Da du får en melding på telefon at det ikke står så bra til med ditt barn.

Hva gjør du da?

Klarer du å reagere klart?

Hvordan tenker du?

Er du rasjonell?

Vi reagerer sterkt på det vi har følelser til, det vi er redd for å miste. Om det er familie, barn, venner, jobb, karriere osv.

Det er akkurat det som skal til, alt vi må lære å feile med.  Tilfører oss lærdom.  Som igjen bidrar til økt forståelse for om det er realistisk eller om vi klare å takle de problemer vi møter på.

Om du er politi, hvorfor valgte du det yrket?

Var det fordi du ikke hadde det bra, vil hevne deg eller er det primært for hjelpe andre mennesker som trenger din hjelp.  Håper på Det siste men dessverre så synes det lang vei at alt for mange passer ikke inn . De har ikke valgt rett yrke.

Det å huske på hvorfor vi velger de yrker vi har valgt.  Så må vi med stolthet si vi har valgt det fordi vi gløder for den rollen vi har.

Det skinner igjennom om folk er på feil hylle. 

Om vi blir helse arbeider eller servitør eller massør som jeg er . Så må jeg like å jobbe med mennesker. Det må politi også gjøre. Ellers så må de ta sin hatt å gå .

La oss starte fra starten, du må selv ta telefonen å høre hvordan det går med ditt opphav.  Det å ta den telefonen.  Er smertefullt, det å kjenn på ditt behov for en dusj men så er det noen som trenger deg mer.  Så skjønne en at en må bare stå i da.

Det er et dilemma kan det vente? Eller Eller…

Det å stålsett oss, det klarer vi alle.  Det som er vi får ikke med oss alt. Vi klarer ikke å tenke klart.  Å vi blir blokkert.

Tankene mine går til deg som møter på noe av det værste en forelder møter på , er da våre barn er i en krise .
Det verste mareritte må vær at du aldri får se barnet ditt igjen levende.

《Det slo meg da jeg kjørte enn hvis du hadde død…Hva da ? Hvordan hadde jeg da reagerte på politiets holdning? Adferd og arroganse .. enn hvis det hadde skjedd?》

På kjøreturen til mitt barn kom tankene enn hvis du hadde dødd..igjen, igjen, igjen…

Enn hvis…. dine kompiser også hadde dødd… i dragsuget. Hvordan skulle jeg takle det? Alle tanker gikk i netthinnen min … grusomt øyeblikk…

Så går tankene mine til de foreldre som møter på den grusomme situasjonen. 

Da kjenner du på smerten, da en møter på arrogante politi.  Som helst burde ha hatt en annen jobb. Som ikke dreide seg om mennesker.  Så kjent jeg på den følelsen at jeg mistet respekten for politiet.

I det øyeblikket politet glefset til meg, arrogant å grusomt.

Da jeg fikk min reaksjon. Hvor jævlig har ikke de som aldri mer kan prate med hverandre om livet.  Om fremtiden, fokus å glede oss på livet sammen . Dette skal vi sammen fikse. 

Hekdigvis finnes gode advokater ❤

At barnet ditt er død, i trafikk ulykke . Tankene en har da ungene kjører e alltid spent mage.

Min eldste vet at mamma hjerte alltid brenner for han, kunne lett ha gått i døden for han… Det å vise omsorg å bry seg om de selv om de er myndig er viktig.

Det å kjempe en kamp som en ikke helt vet hvor ender… er trist.  En vet at i en verden med mange meninger, mange synspunkter.  Så må en ha en stemme som jeg har, djeveles advokat. 

Det å være mer årvåken, være som en ørn som passer reiret.  Er blitt mere viktig en å finne mannfolk.  For å bytte bort frimerker med.

Det er ikke lett å stå alene, men sammen så vet jeg vi skal vinne kampen. ❤

2 kommentarer

Siste innlegg