Hei !
Deilig å kunne styre dagen min så å si helt selv , dette liker jeg sykt godt. Ved å jobbe målrettet med å booke timer til Gruben massasje også få bestillinger i Oriflame være ute med litt varer også ha medisin ansvar i kveld , er litt godt å bare kan flekse.
Vi behøver enkelte dager der vi faktisk bare er, ikke alltid må levere. Regner med du også har det lik at det er godt å gi litt fan å bare nyte livet litt. Hadde veldig lyst til å ta meg en tur på café i dag, men siden ingen hadde tid så ble det heller total avslapping her hjemme , det var også veldig innafor , vi må være flinkere til å lytte til kroppen og de signaler som den sender ut. Vi har det heller ikke godt om vi kun skal være på og ikke ladde opp eller få litt næring av kjærlighet og omsorg. Vi behøver det i aller høyeste grad fordi vet ikke om du helt skjønner hva jeg mener men , ved å bare stå på å ikke ta i mot kjærlighet som bidrar det til at vi får ingen næring til å fortsette å strebe etter lykkes. Derfor er det viktig at vi har rett fokus også tar i mot kjærlighet og raushet i fra mennesker rundt oss.
Vi kan føle oss ekstremt ensom om vi kun jager etter lykken alene. Det har jeg kjent på i mange år at de målene jeg alltid har satt meg opp igjennom livet er det få og ingen i min omgangs krets som noen har hatt et snev av å ønske å strebe etter , eller interesse av å kunne nå så langt som jeg har ønsket. Det å måtte ha disse målene kun for meg selv er litt spesielt og kan fort virke som en er en ensom spurv.
Det å ikke ha så mange en kan drøfte og prate om de ideer som dukker opp i mitt kreative hode så kan livet fort bli ensomt , om en ikke trekker seg ut av konforsonen , og kutter ut de mennesker som suger energi og ikke tilfører deg næring i form av at de respekterer deg og heller ser opp til deg, for dine modige valg. Eller kun bare være å gi deg en god tilbakemelding.
Merker godt at ved å kutte mange bånd så har jeg fått bedre livskvalitet, jeg har også fått ting til på en bedre måte , dette fordi jeg også har gitt meg selv plass og dratt bort i fra negative sjeler som kun suger min drivkraft og min positive energi.
Jeg er en slik karakter at jeg ønsker å utvikle meg , vet mange kan oppleve at jeg kanskje ikke blir nok tilfredsstilt , men det har igjen ting med det å gjøre. Jeg har alltid hatt et ønske om å bli min egen sjef. Allerede i ungdommen da jeg å min far reflekterer over hvordan en bedrift skulle være hadde jeg min sterke meninger allerede da. Jeg viste at jeg måtte tilegne meg kunnskap ute i verden , via andre arbeidsplasser , slik at jeg hadde erfaringer som jeg kunne ha i bunn i forhold til både å kartlegge leder stiler, også se hvordan enkelte bedrifter er bygd opp å hvordan de blir ledet.
Vi kan alle ha en mening om alt, men vi må også våge å dra i materien om vi ønsker å lykkes , fordi vi må våge å se på feilene vi også gjør før at vi kan si objektivt av vi er på rett vei.
Ved å ha jobbet sykt mange år i helsesektoren så kjenn jeg på at jeg innvendig blir sykt trist , da jeg ser tv program om pasienter som har blitt tvangsinnlagt og satt på masse vis av medikamenter , som både påvirker pasienten negativt , med å forandre pasienten slik at de ikke er kjennbare også kjenn de ikke seg selv igjen. Fordi de hallusinerer og får tvangstanker pga medikamenter.
Jeg er så i mot medikament bruk innen for helsesektoren , så lenge det ikke har med liv å helse og gjøre. Hadde min mor eller far blitt innlagt på en demens avdeling og jeg hadde fått sett at de hadde stått på adferds registrering og medisinering i det underlige . Så hadde jeg blitt en pårørende som personalet hadde blitt redd. Men vi behøves dessverre fordi medikamenter er alt for mye brukt inne for psykiatrien dessverre.
Mye av disse grunnene for at jeg kjenner at jeg ikke kan jobbe under slike forhold , fordi dette strider mot mine verdier og holdninger. Jeg hadde ønsket at vi hadde jobbet mer miljø terapeutisk og tror objektivt at både personal og beboere hadde hatt det mye bedre.
Enkelte personal er mer opptatt av å huske på strikkingen sin også røykpausene sine , å ikke vektlegger å gi tiden sin til hovedmålet for hvorfor de er på jobb : Pasienten er objektivt hovedmålet da en er på jobb !
Heldig vis er det ikke slik på alle arbeidsplasser i helsesektoren, mange gjøre en vidunderlig jobb og mange har mye å lære og det bør de ta til seg.
Tusen takk for at du leser bloggen min <3 <3 <3
MVH
Elin – Weronika Skarstad.
❤👏👍