Hei 😘
Våknet opp til en flott kald morgen, mamma sin bursdag i dag . Surralistisk at jeg ikke kan ring deg å gratulere deg med dagen . Det finnes ingen telefon opp til himmelen.
For å hylle himmelens vakkreste engel , du var unik på alle måter .
Du lærte meg masse som jeg måtte se å ta til meg. Du å jeg var så nære , derfor blir slike merkedager litt trist å samtidig er det vemodig å vite at du kunne ha vært her om omstendighetene hadde vært annerledes.
Du var så glad i bursdags feiring , hadde alltid feiring å fest . Det nå i dag bare være her å ikke lage til noe er rart . Selv om det er 4 år til jul siden jeg mistet min mamma, så blir en ikke helt vandt med det .
Vet at du vil ikke at jeg eller ungene skal være triste for at du ikke er mere , du ønsket at vi skulle ha masse humor og glede i livet vårt .
Du har lært meg å å skape god humor, evig takknemlig. Det å takle det triste har en måtte lære seg .
《En har opplevd at en må kle på seg hvit uniform for å klare å prat om det . Spesielt når det enda var ferskvare.》
Mamma takk for at du lærte meg å være meg , du var en unik mamma med masse galgen humor, livsglede å pågangs mot .
Vi var som venninner å regne , så nære i alt , tett bånd , ønsket å realisere business sammen. Vi fikk til å jobbe godt sammen, vi lærte godt å mestre nye oppgaver sammen.
Du motiverte meg alltid til å stå på å lykkes med de mål som jeg ønsket å nå. En bedre motivator enn deg kunne ikke jeg ha hatt.
Etter at du døde så motiverte du meg også da , til å studere å fordype meg i kreftomsorg og lindrende pleie.
Du fikk påvist kreft nyttårsaften i 2012 dagen å få en slik beskjed var trist , da levde jeg i en bobble i min verden. Tenkte allerde da på begravelsen din å skrive talen, om livet ol.
Vi blir rar når våre nære får dødsdommen, vi går i sjokk også måtte jeg holde meg blid og være sterk over for deg mamma . En tid jeg husker var spesiell var på utsiden av meg selv.
Selv om jeg hadde jobbet med dødene pasienter i mange mange år så ble dette nå så nært at en ikke helt hadde kontroll på mine følelser eller hvordan jeg reagerte når mennesket kom bort til meg for å høre hvordan det gikk med mamma.
Mamma ble så glad når hun fikk med seg at jeg hadde bestemt meg for å studere. Husker så godt den gleden hun strålte ut.
Det å fordype meg i kreftomsorg og lindrende pleie, ble kjempe viktig for meg . Mange svar jeg ikke hadde fått under sykdomsforløpet som jeg fikk under studie . Mamma var med meg selv om hun var himmelens vakkreste engel ❤
Når du opplever at dine nærmeste får kreft å dør av denne sykdommen så påvirker det deg på mange måter .
Mamma lærte meg å leve livet, hun sa ofte til meg, Elin Weronika du må få deg en mann , du trenger noen som kan ta vare på deg , gi deg kjærlighet å varme . Det er jo kun du som gir kjærlighet til alle . Du fortjener å også få tilbake ❤
Det å våge å leve , følge din drøm var noe du lærte meg, vi vet ikke morgendagen derfor ikke utsett det vi kan gjøre i dag .
Tusen takk for at du leser bloggen min ❤❤❤
Mvh
Elin Weronika Skarstad.
